fjellflokkfamilien

De fleste artene i familien er urter, ettårige eller flerårige, men også klatreplanter, forveda busker og små trær inngår i familien. Bladenes form og plassering varierer mye i familien.

Blomstene er tokjønna og radiærsymmetriske hos de aller fleste artene. Både begerblad og kronblad er sammenvokst, krona er rør- eller klokkeforma med fem fliker hos mange arter. Pollenbærerne er sammenvokst med krona og de har ofte litt ulik lengde. Blomstene har nektarier rundt det oversittende fruktemnet. Fruktknuten utvikles til en kapsel med tre rom hos mange av artene.

Mange arter har sterkt farga blomster i fiolett, blått og rødt og de pollineres av insekter eller kolibrier.

Familien har størst mangfold i sørvestlige deler av Nord-Amerika, men det finnes arter i det meste av Nord-Amerika og sørover gjennom Mellom-Amerika og langs Andesfjellene. I Eurasia finnes det arter i arktiske og nordlige, tempererte områder, samt i mange fjellkjeder som Alpene, Kaukasus, Himalaya og fjell i Japan.

Familien har størst betydning som prydplanter. Arter fra en rekke slekter brukes i parker og hager. Mest brukt i Norge er arter fra slektene flokk og floks, men også arter i nellikflokkslekta, giliaslekta og limfrøslekta (Collomia) brukes noe. I varmere deler av verden kan også arter fra klokkerankeslekta (Cobaea) og Ipomopsis-slekta dyrkes på friland.

Fjellflokkfamilien hører til lyngordenen, Ericales, og er dermed ganske nært beslekta med lyngfamilien, nøkleblomfamilien og springfrøfamilien i tillegg til rundt 20 andre familier uten norske representanter. Denne ordenen er plassert i gruppa «Asterids» som er en av de to store gruppene blant de tofrøbladete blomsterplantene.

De to største slektene i familien er floksslekta med om lag 70 arter, og nellikflokkslekta med 55 arter. Andre store slekter er flokkslekta med nær 30 arter, giliaslekta med 40 arter og Ipomopsis med om lag 30 arter.

• blomsterplanter
• flokk