Fjærhaletrespissmus er en art i en familie med samme navn. Det finnes kun én art i familien. Den blir noen ganger beskrevet som et levende fossil, fordi familien antakelig er meget gammel. Den klatrer rundt i trærne om natten, med store, svarte øyne og en lang hale med fjærdusk. Den lever i det sørligste Asia.
Fjærhaletrespissmus tilhører ordenen trespissmus (Scandentia), som har ytterligere en familie – trespissmus (Tupaiidae). Denne ordenen har lenge vært i uorden, den er blitt flyttet hit og dit ettersom hvilke andre ordener ulike forskere mente den hadde flest karakterer felles med. Det er først fra 1990-tallet at dette er blitt mer avklart og det er blitt enighet om to familier i en egen orden. En del av forvirringen kan skyldes at dette er en gammel orden som har levd lenge og som dermed har både primitive og spesialiserte karakterer.
Fjærhaletrespissmus kan være en kryptisk art som egentlig inneholder flere arter. Den er antatt å kunne være 60 millioner år gammel. Det er stor mangel på gode fossiler, så det meste av historien er ukjent. Det eldste fossilet som ligner den nålevende arten er 34 millioner år gammelt.
Fjærhaletrespissmus er en liten art som minner mer om et ekorn enn om en spissmus. Den kan nå en kroppslengde av 15 cm, mens den veldig lange halen kan bli 20 cm lang. Fjærhaletrespissmus kan veie inntil 60 g. Snuten er halvlang og nokså spiss, men mindre lang og spiss enn hos andre trespissmus. Øynene er store og svarte, ørene halvlange og nakne og nesebrusken rosa.
Føttene er korte og sterke, med krumme klør. Den lange halen er et sikkert kjennetegn. Den er naken over den indre halvpart og behåret over den ytre halvpart. Midt på er det litt mørke hår, mens resten av den ytterste delen har lange og kvite hår. Dermed ligner den en fjær, derav navnet. Den minner ikke lite om dvergopossumer.
Pelsfargen over ryggen er grå, noen individer har et gråbrunt felt langs kroppsidene. Buken er kvit eller kremgul.
Fjærhaletrespissmus lever i uberørt regnskog (urskog) med høye trær. Disse skogene har noen av de høyeste trærne som finnes, i familien Dipterocarpaceae. De aller høyeste kan bli 60 meter høye og stikker langt opp over resten av skogtaket. Fjærhaletrespissmusene klatrer rundt på stammer og greiner. De forflytter seg fra ett tre til det neste langs greiner som danner en forbindelse, de hopper ikke over lange kløfter. Ankelleddet kan vris helt rundt, slik at fjærhaletrespissmus klatrer like lett nedover med hodet først som et ekorn. De kan også klatre langs undersiden av greiner.
Fjærhaletrespissmus lever hovedsakelig av virvelløse dyr, særlig insekter. De spiser også litt frukt. De er utelukkende aktive mellom solnedgang og soloppgang, de store øynene er typiske for et nattdyr. Om dagen gjemmer de seg i et trehull, hvor de bygger et reir av løv og trefibre. Dette hullet kan ligge både 30 og 40 meter over bakken. I det hele tatt gjør deres opphøyde tilværelse i trærne dem veldig vanskelig å studere, så temmelig lite er kjent om deres levevis og formering.
Flere individer av ulik størrelse kan dele på et trehull. Man tror at dette er en hunn som lever sammen med både sitt siste kull og unger fra forrige kull. Et kull består antakelig kun av to unger, utover det er det lite som kan sies om deres formering.
Fjærhaletrespissmus er utbredt i det sørøstligste hjørnet av Asia; fra det aller sørligste Thailand på Malay-halvøya til Borneo, Sumatra og noen mindre, nærliggende øyer. Arten er sjelden over det meste av utbredelsesområdet, det vil si at den forekommer i lave tettheter. Fjærhaletrespissmus har ingen økonomisk betydning for mennesker og blir ikke jaktet på. Ødeleggelse av habitatet deres, ved hogging av skoger, er den største trusselen. Arten er klassifisert som livskraftig (LC).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.