fiskestang

Det første kjente framstillingen av fiske med stang, stammer fra et egyptisk veggmaleri fra rundt 2000 før vår tidsregning, og man antar at redskapet da var laget av et sukkerrør.

I Norge ble det brukt lange pinner av flere ulike typer tresorter som fiskestang under sportsfiskets spede start og helt fram til 1940-årene. Disse var hovedsaklig laget av selje og rogn, men også hassel, pil, villeple og ask ble brukt der det var tilgang på dette. Etter hvert kom også stenger av de eksotiske treslagene hickory, greenheart og lancewood (Oxandra lanceolata) på markedet.

Det kanskje mest brukte plantematerialet opp gjennom årene, er bambus. Dette vet man at ble benyttet i England allerede i 1805, og materialet har hatt stor betydning for sportsfisket også i Norge. Bambus brukes fortsatt i dag, selv om det i stor grad er forbeholdt fluefiskere med særinteresse for tidkrevende stangbygging og de som har en utpreget sans for sportsfiskets tradisjoner.

I etterkrigstiden ble glassfibermaterialet tatt i bruk i konvensjonell stangproduksjon, noe som gjorde det mulig å serieprodusere stenger for lave kostnader. Dette har igjen bidratt til at sportsfiske er blitt en mer utbredt aktivitet i nyere tid. Glassfiber er også et materiale som fremdeles brukes av enkelte fluefiskere som sverger til materialets særegne oppførsel under både kasting og kjøring av fisk.

På 1960-tallet entret karbonfiber banen. Karbonfiber har egenskaper som gjør det betraktelig lettere enn glassfiber, samtidig som materialet tåler meget stor belastning på tross av tynne vegger. Det er en kombinasjon som sikrer både gode kasteegenskaper og lav vekt. I dag brukes karbonfiber på de aller fleste fiskestenger, inkludert både fluestenger, haspelstenger og havfiskestenger.

I dag er fiskestenger nærmest allemannseie, og de fleste norske husholdninger eier en eller flere stanger og sneller egnet for fritidsfiske enten i ferskvann eller i sjøen.

Det er stor forskjell på både bruk, materialer og prisnivå på dagens fiskestenger. I all hovedsak kan de deles inn i seks hovedkategorier.

Fluestenger er laget for fluefiske, og brukes kun til dette. Disse omfatter både enhånds- og tohåndsvarianter, og lages etter spesifikke snøreklasser ettersom snøret utgjør selve kastevekten ved fluefiske. Produksjonen preges av spesielle grafittmaterialer og stengene har ofte svært høy pris.

Haspelstenger brukes til haspelfiske (kasteslukfiske) sammen med en haspelsnelle, og omfatter både ferskvann- og saltvannsvarianter. De lages i ulike lengder med ulik kastevekt, som da defineres ut fra antall gram på slukene det fiskes med. De fleste haspelstenger oppgir en cirka-vekt som strekker seg fra én gramvekt til en annen. Enkelte haspelstenger fås kjøpt i «teleskopvarianter» som kan trekkes ut og skyves sammen.

Multiplikatorstenger brukes også til kasteslukfiske eller dorging, men benyttes i motsetning til haspelstenger sammen med multiplikatorsneller. Dette er populært redskap til bruk under laksefiske i elv og/eller til såkalt surfkasting på strender. Multiplikatorstenger er ofte lengre enn vanlige haspelstenger, men lages også etter slukvekt. De kommer med såkalt pistolgrep på håndtaket.

Havfiskestenger er kortere og kraftigere varianter beregnet for bruk med kraftige multiplikatorsneller til pilking på dypt vann med tungt redskap i sjøen (se havfiske). De er ikke egnet til kasting, og brukes utelukkende med tunge pilker eller agnrigger som man slipper vertikalt ned i sjøen, og da gjerne fra en båt.

Meitestenger er i hovedsak lange spesialkastestenger laget av karbonfiber og beregnet på artsfiske/specimenfiske og/eller karpefiske. De brukes med haspelsneller, og leveres gjerne med ulike føletopper eller såkalt quivertip. Meitestenger går også under navnet specialist-stenger. Disse må ikke forveksles med tradisjonelle meitestenger (eller markstenger) som gjerne er svært enkle, lange og laget av bambus.

Isfiskestenger er svært korte spesialstenger i glassfiber eller plast som er beregnet på isfiske. De lages gjerne i tynt materiale med høy grad av følsomhet.

• fritidsfiske
• sportsfiske
• fluefiske
• haspelfiske

• Mykkeltvedt, Kjell (1990). 'Sportsfiske'. Oslo: Landbruksforlaget / Norges jeger- og fiskerforbund.