fiskermanntall

Fiskermanntall er et register over personer bosatt i Norge som har fiske eller fangst som næring. Fiskeridirektoratet fører fiskermanntallet basert på søknad om opptak. Fiskermanntallet er hjemlet i Lov om pensjonstrygd for fiskere (fiskerpensjonsloven) av 1957. Fiskermanntallet har betydning på flere offentlige- og privatrettslige områder.

Ifølge Fiskeridirektoratet blir fiskermanntallet brukt som grunnlag for tildeling av:

• Retter i fiske administrert av Fiskeridirektoratet.
• Sosiale retter i fiske og diverse tilskuddsordninger i fiske over statsbudsjettet som er administrert av Garantikassen for fiskere.
• Basis for pliktig medlemskap i pensjonstrygd for fiskere, der innbetaling av premie og eventuell tvangsinndriving skjer ved Garantikassen.
• sykepenger og trygderetter i fiske, administrert av NAV.

Manntallet er organisert i to deler: blad A og blad B. Blad A er et register over personer som har fiske eller fangst som binæring. Det vil si en fiskeriinntekt på minimum 50 000 kroner og at personen ikke har mer enn to tredelers stilling eller tjener mer enn 400 000 kroner i et annet yrke eller næring. I det området som omfattes av Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling (STN), er inntektsgrensen 500 000 kroner fra annet yrke eller næring. Blad B er et register over personer som har fiske eller fangst som hovednæring. Det vil si en fiskeriinntekt på minst 100 000 kroner og at personen ikke har mer enn to tredelers stilling i et annet yrke eller næring og ikke tjener ikke mer enn 300 000 kroner fra annet yrke eller næring. I STN er grensen for annen inntekt 400 000 kroner.

I 2022 var det 9597 registrerte hovedyrkesfiskere i fiskermanntallet og 1233 registrerte biyrkesfiskere.