fiskeriundersøkelser

Artikkelstart

Fiskeriundersøkelser er undersøkelser som tar sikte på å utrede fiskerienes naturgrunnlag, for eksempel artenes livsfaser, og sammenhengen mellom artene og det miljø de lever i, herunder forholdet til andre organismer, næringsdyr, konkurrenter og fiender. Videre studeres de naturlige vekslinger i viktige fiskebestander og sammenhengen mellom størrelsen av bestanden og beskatningen ved fiske. Med slik viten kan man siden beregne fiskebestandens mulige maksimale avkastning, og gi retningslinjer for den mest rasjonelle utnyttelse av havets og innsjøenes naturrikdommer.

Organisasjoner

De fleste land med noe fiske av betydning har nå egne, offentlige organer for fiskeriundersøkelser. I Norge har vi Havforskningsinstituttet i Bergen og Norsk institutt for naturforskning i Trondheim. Havforskningsinstituttet har blant annet forskningsfartøyene m/s G. O. Sars (229 fot, 1445 brutto tonn) og m/s Johan Hjort. Statens utklekningsanstalt, Flødevigen ved Arendal, med sjøgående m/k G. M. Dannevig, sorterer administrativt under Havforskningsinstituttet.

I de fleste land, også i Norge, er en rekke universitets- og høyskoleinstitutter, biologiske stasjoner og lignende engasjert i marinbiologiske og hydrografiske undersøkelser som har nær tilknytning til eller er koordinert med fiskeriundersøkelser.

Historikk

Norge var et av landene i verden som var tidligst ute fiskeriundersøkelser, og vi kan regne at de begynte i Norge 1864, da Georg Ossian Sars og Axel Boeck var fiskeristipendiater. Det fortsatte med Johan Hjort, stipendiat 1893, fiskeridirektør 1900–1917. I 1900 fikk vi også det første sjøgående fartøy, d/s Michael Sars, og i de følgende år utførte Hjort og medarbeiderne arbeider som vakte internasjonal oppsikt. Denne perioden blir ofte kalt Norges marine gullalder.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg