Fiskeriundersøkelser, undersøkelser som tar sikte på å utrede fiskerienes naturgrunnlag, f.eks. artenes livsfaser, og sammenhengen mellom artene og det miljø de lever i, herunder forholdet til andre organismer, næringsdyr, konkurrenter og fiender. Videre studeres de naturlige vekslinger i viktige fiskebestander og sammenhengen mellom størrelsen av bestanden og beskatningen ved fiske. Med slik viten kan man siden beregne fiskebestandens mulige maksimale avkastning, og gi retningslinjer for den mest rasjonelle utnyttelse av havets og innsjøenes naturrikdommer.

De fleste land med noe fiske av betydning har nå egne, offentlige organer for fiskeriundersøkelser. I Norge har vi Havforskningsinstituttet i Bergen og Norsk institutt for naturforskning i Trondheim. Havforskningsinstituttet har bl.a. fartøyene m/s G. O. Sars (229 fot, 1445 brt) og m/s Johan Hjort. Statens utklekningsanstalt, Flødevigen ved Arendal, med sjøgående m/k G. M. Dannevig, sorterer administrativt under Havforskningsinstituttet.

I de fleste land, også i Norge, er en rekke universitets- og høyskoleinstitutter, biologiske stasjoner o.l. engasjert i marinbiologiske og hydrografiske undersøkelser som har nær tilknytning til eller er koordinert med fiskeriundersøkelser.

Vi kan regne at fiskeriundersøkelsene begynte i Norge 1864, da G. O. Sars og Axel Boeck var fiskeristipendiater. Det fortsatte med Johan Hjort, stipendiat 1893, fiskeridirektør 1900–17. I 1900 fikk vi også det første sjøgående fartøy, d/s Michael Sars, og i de følgende år utførte Hjort og medarbeiderne arbeider som vakte internasjonal oppsikt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.