Fiskeigler er en familie (Piscicolidae) av igler i ordenen snabeligler (Rhynchobdellida) i dyregruppen leddormer. Fiskeigler er parasitter på fisk. Det finnes fiskeigler i både ferskvann og saltvann, ulike arter igler som snylter på ulike arter fisk.
Fiskeiglene er langstrakte, runde i tverrsnitt og ofte en todelt kropp der den bakre halvdelen gjerne er oppsvulmet. Sugeskive i frem- og bakenden er tydelig avgrenset fra kroppen. Sugeskiven rundt munnen har en spalteformet åpning der svelget (proboscis) kan krenges ut. Mange fiskeigler har vorteformede utvekster på kroppen.
Fiskeiglen fester seg med sugeskiven i bakenden til huden på fisken. De sitter ofte på verten i lange perioder, også når de ikke suger blod. Iglen bruker svelget («snabelen») til å bore seg gjennom huden for å komme til blodet hos fisken. Når fiskeiglene formerer seg legges eggene i flattrykte kokonger som plasseres på et hardt underlag, det kan inkludere andre dyr med hardt skall.
I motsetning til de fleste andre grupper igler er fiskeigler godt etablert i marint miljø. Det er derfor vanlig å finne igler på fisk i havet. Det er registrert 12 arter i marint miljø og 16 i ferskvann i Norge. På verdensbasis er det kjent mer enn 150 arter.
Mange fiskeigler har flere fiskearter som vertsorganisme, mens andre er sannsynligvis spesialisert til å parasittere en enkelt fiskeart. Lakeigle, Calliobdella mammilatus, finnes på lake som er en torskefisk som lever i ferskvann.
Blant de marine fiskeiglene har vi den store skateiglen (Pondobdella muricata), som kan bli opptil 20 cm lang og snylter på skater. Calliobdella nodulifera, som blir omtrent 3 cm lang, finnes blant annet på torskefisker og flyndrer. Calliobdella lophii har spesialisert seg på breiflabb.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.