panserhaier
Flere arter av arthrodiren Pluordosteus fra Devon i Canada, Russland og de baltiske stater
Av .
Lisens: CC BY NC ND 3.0
Rekonstruksjon av arthrodiren Tubonasus lennardensis, fra det devonske Gogo-revet i Australia
.
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Fossil av Helicoprions tannrull
Av /Flickr.
Lisens: CC BY 2.0
Pteraspid
Sacabambaspis, en ordovicisk kjeveløs fisk.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Fisker er en stor dyregruppe som lever i vann og puster med gjeller.

  • Les mer i hovedartikkelen om fisk

De første fiskene

De første fiskene er kjent som fossiler fra kambriumtiden, for omtrent 520 millioner år siden. De hadde ikke parede finner eller kjever, slik som for Anatolepis. Midt i ordovicium (for omtrent 460 millioner år siden) oppstod de første fiskene som hadde et ytre skjelett, Heterostraci.

Mot slutten av ordoviciumperioden hadde fiskene spredt seg over hele verden. Kjever oppstod seint i ordovicium eller i silur. Til de eldste fiskene med kjever hører blant annet taggpanserhaier (Acanthodii) og placodermer.

Bruskfisk

I devonperioden hadde de første bruskfiskene utviklet seg. Skjelettet deres består vesentlig av brusk, mens benfiskenes skjelett inneholder ekte beinvev. Den utdødde klassen panserhaier fra devonperioden var nært beslektet med bruskfiskene.

Bikirene var tallrike i karbon og perm, men siden begynnelsen av mesozoikum har de gått tilbake i antall, og er i dag kun representert med noen få arter.

Beinfiskene

Fra sein silurtid finnes fossiler av de første beinfiskene fra Yunnan i Kina.

De tidligste representantene for strålefinnede fisker hadde et forholdsvis svakt forbenet indre skjelett, og tykke skjell som ytterst var dekket med et emaljelignende stoff kalt ganoin. Etter hvert utviklet de kraftigere indre skjelett og tynnere skjell. Fra slutten av kritt-tiden differensierte representantene for denne gruppen i mange arter, og ble den dominerende gruppen fisk, slik de er i dag.

Kjøttfinnefisk

Blant beinfiskene finnes også kjøttfinnefisker, en gruppe som var mest tallrik i paleozoikum. De kan deles inn i kvastfinnefisker og lungefisker. Siden begynnelsen av mesozoikum har antallet gått tilbake, og i dag finnes det bare én slekt av kvastfinnede fisk (Latimeria) og tre slekter av lungefisk. I devonperioden ga kjøttfinnefisk opphav til de første firbeinte virveldyrene (tetrapodene).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg