Fiolkjuke, poresopparten Trichaptum abietinum. 1–2 cm bredt, utstående, seigt fruktlegeme hvor hatten er grå til gråhvitt og filtet. Porelaget er vakkert fiolett i fersk tilstand, derav det norske navnet, men blekner ved tørking eller alder til lyst brunt. Hatten blir ofte overgrodd av alger og blir da grønnaktig. Er en pionérart på nylig døde liggende stammer eller stubber hvor den kan opptre i et stort antall. Voksestedet er nesten alltid gran, men den kan forekomme også på furu, ytterst sjeldent på løvtrær. Den er en av våre mest alminnelige råtesopper og er årsak til alvorlig lagringsråte på trevirke.  På furu kan en finne tannfiolkjuke (T. fuscoviolaceum) som har samme vokseform og farge, men som har pigger på undersiden av hatten. I våre mest kontinentale furuskoger på Indre Østlandet og i Troms og Finnmark (taigaskogen) er lamellfiolkjuke (T. laricinus) ganske vanlig. Den skiller seg fra de to andre fiolkjukene ved å ha skiver eller lameller på undersiden.

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.