Finnmarksvier er mellomstore busker eller små trær i vierfamilien som finnes fra Bardu til Sør-Varanger. Plantene ligner på blåvier og har samme åpne forgreining med store vinkler mellom greinene, men årsskuddene og bladene er mer håra.

Faktaboks

Etymologi

bebbiana, etter den amerikanske vier-eksperten Michael Schuck Bebb (1833-1895)

Vitenskapelig navn
Salix bebbiana
Beskrevet av
Charles Sprague Sargent
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Utseende

Buskene er fra en halv meter til noe over en meter høye. Trær av finnmarksvier er enstamma og vanligvis opptil tre meter høye, men det forekommer enda høyere trær. Greinene er tynne med uvanlig store greinvinkler til vier å være; 60 til 90 grader. På kvister som er noen år gamle flasser ytterbarken av. Eldre kvister og stammer har sprukken, grålig ytterbark. Årskvister er én til to millimeter tjukke, litt kantete og grålig brune eller fiolette. Årskvistene er hårete av korte dunhår eller lengre ullhår.

Akselblad mangler. Bladene er variable i form; fra nærmest runde til smalt elliptiske. Bladene er halvannen til to og en halv gang så lange som breie og sjelden over tre centimeter lange. Fargen er matt grågrønn eller mørkegrønn på oversida og bleikt blågrønn under. Bladene har korte, liggende hår på begge sider.

Finnmarksvier blomstrer samtidig med lauvsprett. Blomsteraksene kan ha inntil fire små blad på stengelen, men kan også mangle blad helt. Hannaksene er fra halvannen til tre centimeter lange, hunnaksene kan være inntil fem centimeter. Pollenknappene er gule og gir hannaksene gulaktig farge, mens hunnaksene har gulbrune grifler og arr. Kapslene er grågrønne og tetthåra. Frøene er som hos andre viere små og har rikelig med frøull som sprer frøene med vinden når kapslene sprekker opp.

Utbredelse

Finmarksvier finnes i tørre skoger og heier, lavheier og tørre elvekanter. Den finnes på lysåpne steder og kun unntaksvis i skog. Arten er nordlig i Norge. Den finnes fra Målselv og østover til Varanger og Pasvik. Finnmarksvier finnes innover i elvedalene og på indre deler av vidda. Det er også funnet planter som hører til denne arten i nordre deler av Sør-Norge, i områder som Folldal og Oppdal. Dette kan være gjenstående individer fra en videre utbredelse tidligere.

Reproduksjon

Finnmarksvier produserer nektar og oppsøkes av insekter både for nektar og for pollen fra hannblomstene. I tillegg til slik insektpollinering har trolig vindpollinering en viss betydning.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Faktaboks

finnmarksvier
Salix bebbiana
Tidligere vitenskapelig navn
Salix cinerascens Wahlenb., Salix xerophila Flod., Salix vagans cinerascens (Wahlenb.), Salix vagans cinerascens (Wahlenb.) Andersson, Salix depressa rostrata (Andersson) Hiitonen, Salix depressa cinerascens (Wahlenb.) Fr., Salix starkeana cinerascens (Wahlenb.) Hultén, Salix starkeana bebbiana (Sarg.) Youngberg
Artsdatabanken-ID
102656
GBIF-ID
5373055

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg