Finnerlønn er belønning (penger) som finneren har krav på når en mistet gjenstand leveres tilbake til eieren. Regler om finnerlønn står i lov om hittegods fra 29. mai 1953 § 9.

Eiendomsrett

Eieren beholder fortsatt eiendomsretten til sine ting, selv om de blir mistet. Hittegods er derfor ikke eierløse gjenstander (herreløst gods.) Dersom man finner noe som er mistet, skal dette straks leveres tilbake til eieren. Vet man ikke hvem eieren er, skal gjenstanden leveres til politiet.

Funn av hittegods på offentlig sted

Man har normalt ikke krav på finnerlønn for gjenstander som er funnet på offentlige steder som tog, buss, butikk, arbeidsplass, kino, konsertsal, skole eller lignende. Den som finner en gjenstand slike steder, plikter å levere den til personalet, som skal ta vare på den. Hvis eieren ikke har meldt seg og hentet gjenstanden innen rimelig tid, skal hittegodset leveres videre til politiet.

Krav på finnerlønn

Finneren kan nekte å gi gjenstanden fra seg til eieren før vedkommende har gitt en passende finnerlønn og dekket finnerens utgifter. Blir ikke partene enige, fastsetter politiet hvor mye finneren skal ha. Ved fastsettelsen skal det tas hensyn til hva slags gjenstand det gjelder, hvilken verdi den har, hvor den ble funnet og andre omstendigheter.

Ifølge lov om hittegods skal finnerlønnen normalt ikke settes høyere enn 20 prosent av gjenstandens verdi, og ikke over 15 kroner når verdien er 100 kroner eller mindre, 15 prosent, men ikke over 50 kroner på gjenstander av større verdi opp til 500 kroner, og ikke mer enn 10 prosent når gjenstandens verdi er over 500 kroner.

Krav på finnerlønn ved funn av historiske gjenstander

Kulturminneloven fra 1978 bestemmer i § 13 at alle løse kulturminner fra før 1537, mynter fra før 1650, og samiske løse kulturminner fra 1917 eller eldre, er statens eiendom så fremt det synes klart at det ikke lenger er mulig å fastslå hvem som er eller har vært eier. Etter kulturminnelovens § 14 gjelder det samme for mer enn 100 år gamle skipsfunn når annen eier ikke er kjent, herunder tilbehør, last og annet som har vært om bord.

Slike løse kulturminner har typisk kommet for dagen tilfeldig ved gravearbeider, jordbruk og andre arbeider. De siste tiårene har søking med metalldetektor eksplodert som hobby og fritidssyssel for svært mange. Flere foreninger har blitt dannet, og disse har et stykke på vei etablert retningslinjer for hva som skal gjøres når det finnes oldsaker som nevnt ovenfor. Riksantikvaren tror likevel at det er en stor andel historiske funn som ikke leveres inn.

Kulturminnelovens § 13 tredje ledd gir hjemmel for at Klima- og miljødepartementet (myndigheten er delegert videre til Riksantikvaren) kan fastsette en skjønnsmessig finnerlønn for den som leverer inn oldsaker som finnes ved metallsøking eller på annen måte.

I disse retningslinjene graderes funn i fire kategorier; fra funn som gir ingen finnerlønn, til at det kan betales fra 500 til 2000 kroner for gjenstander i de tre gruppene som gir finnerlønn. For eksempel vil funn av husholdningsredskaper falle i den lavest betalte kategorien, mens våpen og smykker vil gi utbetaling i den høyeste verdiklassen. Ved funn av edelmetaller gjelder det egne regler for beregning av finnerlønnen.

Det understrekes i retningslinjene at grunneier har krav på halvparten av inntektene fra funn gjort ved metallsøking med grunneieres samtykke. Finnerlønn er skattepliktig. Av kulturminnelovens § 13 fjerde ledd fremkommer det også at staten kan overlate funn helt eller delvis til finneren eller grunneieren etter å ha undersøkt funnet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg