Finhet, innhold av edelt metall. De edle metaller, gull og sølv, er for bløte til i ren tilstand å anvendes til bruksgjenstander som smykker, mynter og så videre. Derfor blir de legert, det vil si tilsatt et annet metall. For sølv er det som regel kobber, for gull er det som regel sølv og kobber som blir tilsatt.

Finheten er denne legeringens «gehalt», altså innholdet av rent gull eller sølv. Tidligere ble 1 mark gull delt i 24 karat og 1 mark sølv i 16 lodd, og finheten av en legering av for eksempel 14 deler gull og 10 deler kobber ble betegnet som 14 karats gull, en blanding av 14 deler sølv og 2 deler kobber som 14-lødig sølv. Etter at desimalsystemet ble innført for mål og vekt, regnes finheten i tusendeler.

Finhet har ofte vært fastsatt ved lov, og gullsmedene har for kontrollens skyld vært forpliktet til å stemple sine arbeider. Slik stemplingsplikt kjennes i Frankrike fra begynnelsen av 1200-tallet. I Norge ble den påbudt i 1384, i Danmark i 1491.

Den lovbestemte finheten har til forskjellige tider vært noe forskjellig. Ifølge laugsartiklene for Oslos gullsmeder av 1718 skulle sølvet være 13½-lødig. Ifølge lov av 1845 skulle gull, når det veide tre lodd eller mer, holde 18 karat; når det var av mindre vekt, 14 karat.

Ved lov 3. september 2010 er det tillatt å forarbeide og forhandle gull og sølv av en hvilken som helst finhet; men skal man ved stempling angi finheten på arbeidet må det inneholde minst 375 tusendeler rent gull eller 800 tusendeler rent sølv.

Edelmetallkontrollen fører tilsyn med at edelmetallvarer er korrekt stemplet og at gehaltene er i samsvar med den påstemplede finheten. Edelmetallkontrollen har et eget stempel, Den Norske løve i en rund ring, og kan etter ønske stemple varer etter at finheten er kontrollert.

Finhet i en mynt er dens relative innhold av edelt metall. Fra middelalderen helt frem til 1800-tallet ble i en rekke germanske land ved probering av sølvmynter marken inndelt i 16 lodd (en mynt kunne altså f.eks. være 4-, 8-, 12-, 14-lødig osv.).

I England deler man pundet i 12 ounces eller 240 pennyweights. I romanske land ble marken delt i 12 deniers à 24 grains. For gullmynter ble marken delt i 24 karat à 12 gren (grains).

Etter innføringen av desimalsystemet blir finheten i alminnelighet angitt i tusendeler kjemisk rent metall, hvorved enheten uttrykkes med 1000/1000.

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.