finhet

Finhet er et mål for innholdet av edelt metall i legeringer. De edle metallene gull og sølv er for bløte til å brukes i ren tilstand i bruksgjenstander som smykker og mynter. De blir derfor legert, det vil si at de tilsettes et annet metall. For sølv er det som regel kobber, og for gull er det som regel sølv og kobber som blir tilsatt.

Finheten, også kalt «gehalt», til en legering er innholdet av rent gull eller sølv. Tidligere ble 1 mark gull delt i 24 karat og 1 mark sølv i 16 lodd, og finheten av en legering av for eksempel 14 deler gull og 10 deler kobber ble betegnet som 14 karats gull, mens en blanding av 14 deler sølv og 2 deler kobber ble kalt 14-lødig sølv. Etter at desimalsystemet ble innført for mål og vekt, regnes finheten i tusendeler.

Finhet har ofte vært fastsatt ved lov, og gullsmedene har for kontrollens skyld vært forpliktet til å stemple arbeidene sine. Slik stemplingsplikt kjennes i Frankrike fra begynnelsen av 1200-tallet. I Norge ble den påbudt i 1384, og i Danmark i 1491.

Den lovbestemte finheten har til forskjellige tider vært noe forskjellig. Ifølge laugsartiklene for Oslos gullsmeder av 1718 skulle sølvet være 13½-lødig. Ifølge lov av 1845 skulle gull, når det veide tre lodd eller mer, holde 18 karat; når det var av mindre vekt, 14 karat.

Ved lov 3. september 2010 er det tillatt å forarbeide og forhandle gull og sølv av en hvilken som helst finhet, men hvis man skal stemple arbeidet for å angi finheten, må metallet inneholde minst 375 tusendeler rent gull eller 800 tusendeler rent sølv.

Edelmetallkontrollen fører tilsyn med at edelmetallvarer er korrekt stemplet og at gehaltene er i samsvar med den påstemplede finheten. Edelmetallkontrollen har et eget stempel, Den Norske løve i en rund ring, og kan etter ønske stemple varer etter at finheten er kontrollert.