filtkongslys

Etter frøspiringa dannes det en bladrosett der bladene er tett besatt med korte hår som gir bladene et filtaktig utseende. Hvis bladrosetten har nådd en viss størrelse vil planta produsere én enkelt blomsterstengel med mange blomster. Filtkongslys blomstrer oftest sesongen etter spiring og arten regnes ofte som toårig, men hvis forholdene er dårlige og bladrosetten ikke når en kritisk størrelse, utsettes blomstringa.

Blomsterstengelen er mellom 20 og 150 centimeter høy og tett besatt med ellipiske blader som har vingekanter nedover stengelen. Stengelen er som regel uten greiner. De gule blomstene sitter langs stengelen i tette grupper. Blomsterkrona er 1,5 til 2,5 centimeter brei og består av fem kronfliker som kun er sammenvokst nederst. Krona er ikke helt symmetrisk og pollenbærerne er heller ikke like; de to nederste er lengre enn de tre øvre og de nedre er bøyd oppover. De øvre pollenbærerne er tett håra. Pollenknappene er sterkt oransje.

I motsetning til flere andre arter med en lang, rett blomsterstand som revebjelle og geitrams, har ikke filtkongslys regelmessig åpning av blomstene nedenfra og oppover.

Fruktene hos filtkongslys er kapsler med to rom og mange små frø. Stenglene med de modne fruktene står lenge utover høsten og sprer frø når vind eller passerende dyr setter stengelen i bevegelse slik at frø kastes ut av kapselen.

Filtkongslys finnes på berg, tørrbakker, urer og veikanter, som oftest på litt baserik grunn. I Norge finnes arten ganske vanlig på Østlandet, men finnes videre i kyst og fjordstrøk til Snåsa i Trøndelag. Imidlertid, er filtkongslys sjelden i ytre kyststrøk på Vestlandet og i Trøndelag. Verdensutbredelsen er Vest-Asia og Europa.

Filtkongslys besøkes av en rekke insekter som søker mat i form av nektaren eller pollenet. Blomsterfluer er blant de hyppige besøkerne, men de som er funnet å være de effektive pollinatorene er bier og humler.

• brunrotfamilien
• kongslys