Består av optisk glass eller gelatin som inneholder et fargestoff, og benyttes for å avstemme det strålespektrum som får virke på en fotografisk emulsjon. Filteret kan plasseres foran enten objektivet eller lyskilden.

Ved vanlig fotografering i svart/hvitt anvendes fargefiltre for å fremheve eller dempe bestemte partier i motivet, da et slikt filter slipper igjennom lys med samme farge som filteret og stenger komplementærfargen ute. Et gulfilter vil således kunne benyttes til å få en bedre gjengivelse av en himmel med skyer. På tilsvarende måte kan et filter brukes til å skille mellom fargetoner som ellers ville virke like lyse.

Ved fargefotografering benyttes ofte UV-filter eller disfilter, som utestenger ultrafiolett stråling og litt av det blå lyset. Iblant anvendes fargekorreksjonsfilter (CC-filter) for å harmonisere lyskildens fargetemperatur med filmens. Konversjonsfilter tas i bruk når det av praktiske grunner er hensiktsmessig å benytte en dagslysfargefilm i kunstlys eller omvendt. Polarisasjonsfilter anvendes både ved farge- og svart/hvitt-fotografering, og fjerner reflekser fra blanke, ikke-metalliske overflater, samt gjør himmelen mørkere.

De fleste filtre stenger ute såpass meget av det opprinnelige spektrum at eksponeringen må økes. Et mål på denne økningen er filterfaktoren. Korrekt eksponering oppnås hvis man multipliserer den lukkerhastigheten lysmåleren angir (uten filter foran målecellen), med denne faktoren. Ved bruk av kameraer med lysmåling gjennom objektivet vil man få tilnærmet korrekte resultater ved å måle gjennom filteret, forutsatt at lysmålercellen er av silisium- eller galliumarsenid-typen. CdS-(kadmiumsulfid-)celler vil gi undereksponering med gule, oransje og røde filtre.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.