Film, opprinnelig betegnelse på en tynn hinne på et annet materiale, som f.eks. væskefilm, oljefilm, smørefilm, biofilm, maling- og lakkfilm, nå også betegnelse på selvstendige materialer i form av tynne folier, f.eks. plastfilm til emballasje (se plastfolier), cellulosefilm, fotografisk film. Ordet har videre gitt navn til mediet film, se egen artikkel nedenfor.

I fotografi er film vanligvis betegnelsen på et gjennomsiktig og bøyelig underlag av polyester el.l., som er belagt med et sjikt av lysfølsomt materiale og beregnet for eksponering i et kamera. Film produseres i mange utgaver, med forskjellig lysfølsomhet, kontrastomfang m.m. og konfeksjoneres i forskjellige formater.

Lysfølsomheten måles i ISO (International Organization for Standardization). En enkel huskeregel er at en film på 100 ISO kan eksponeres i sollys på 1/100 sekund og blender 11. En film på ISO 200 er dobbelt så lysfølsom og trenger bare halvparten så mye lys. Med en film på ISO 1600 kan man f.eks. ta øyeblikksbilder i god innebelysning, uten blitz. Men økning av filmens lysfølsomhet skjer på bekostning av andre egenskaper, som kornstørrelse, kontrast, fargekvalitet m.m.

Format. 35 mm-filmen, som vanligvis gir et negativformat på 24 × 36 mm, er den mest utbredte. Profesjonelle fotografer bruker rullefilmer som gir opptak i 60 × 60, 60 × 70 eller 60 × 90 mm, eller planfilm i format 4 × 5" eller større. Fra tid til annen lanseres spesialformater, som f.eks. 126, 110 og Disc. I 1996 kom APS (Advanced Photo System) med filmformat 16,7 × 30,2 mm.

I digitale kameraer, som de siste år har fått stor utbredelse, brukes ulike minnebrikker i stedet for film. Se digitalkamera.

Svart/hvitt-film består av et lysfølsomt sjikt av sølvsaltkrystaller utrørt i gelatin. Under dette sjiktet ligger et antihalasjonssjikt og et festesjikt, over ligger et beskyttelsessjikt av herdet gelatin el.l. Sølvsaltene består av kjemiske kombinasjoner av sølvioner (Ag+) og halogenioner, hovedsakelig klorid (Cl), bromid (Br) og jodid (I). Når disse sølvsaltkrystallene utsettes for lys, dannes ørsmå mengder av rent sølv i strukturen. Dette kalles det latente (ikke synlige) bildet. I en kjemisk fremkallingsprosess reduseres de sølvsaltkrystallene som har vært utsatt for lys, til rent, svart sølv. De ikke-belyste sølvsaltkrystaller oppløses og fjernes i den etterfølgende fikseringsprosess.

Bildet i en svart/hvitt-film og i en svart/hvitt-kopi består altså av rent sølv, i motsetning til i fargefilmen og fargepapiret, hvor sølvet fjernes totalt i prosessen og bare lar fargepigmentene bli igjen. Fremkallingsprosessen innebærer en forsterkning av det fotograferte bildet på flere millioner ganger.

Fargefilm er basert på Newtons fargeteori fremsatt allerede i 1672, senere utviklet av Young (1802) og fotografisk bevist av Maxwell i 1861, nemlig at alle farger kan dannes av de tre grunnfarger rød, grønn og blå.

En fargefilm er i prinsippet tre gjennomsiktige svart/hvitt-emulsjoner plassert oppå hverandre (fig. 1). Hvert sjikt er sensibilisert (gjort lysfølsomt) for hver sin primærfarge rød, grønn eller blå. Problemet med at de fleste fotografiske emulsjoner også er følsomme for blått lys, er løst ved at det under det blåfølsomme sjiktet, som er plassert øverst, er lagt et gulfilter som absorberer de blå delene av lyset. Under fremkallingen blir dette gulfilteret fargeløst.

Sammen med de lysfølsomme sjiktene i fargefilmen er det plassert fargekoblere, som i fremkallingsprosessen produserer fargestoffer i henhold til motivets farger, men for den negative fargefilms vedkommende i motsatt (komplementært) forhold. Der hvor det har falt blått lys, produseres gult fargestoff. I det grønnfølsomme sjiktet produseres magenta (purpur)-fargestoffer. I det rødfølsomme sjiktet dannes cyan (blågrønne)-fargestoffer.

I virkeligheten består den moderne fargefilm av flere sjikt, opptil 10–12, som bidrar til å øke filmens lysfølsomhet, eksponeringsspillerom og kvalitet. En revolusjon kom da man tok i bruk den såkalte T-teknologi (T står for tabular grain, flakformete korn). Ved en avansert prosess har det lykkes å forandre forholdet mellom sølvsaltkrystallenes overflate og deres tykkelse, slik at man med samme overflate og derigjennom samme lysfølsomhet får tynnere korn og dermed bedre farge og skarphet.

Negativ fargefilm viser altså negative – motsatte – farger i forhold til motivet: Motivets røde deler vises cyan (blågrønt). Grønt vises magenta (purpur). Blått vises gult (fig. 2). I tillegg har alle negative fargefilmer en maske i form av en dominerende gulbrun farge, som ligger over det hele. Denne masken korrigerer fargefeil som ellers ville oppstå i filmen, men gjør det samtidig omtrent umulig å kunne vurdere fargene i filmen med det blotte øye. Når den negative fargefilmen kopieres over på fargepapir, vendes fargebalansen nok en gang, og vi får de riktige fargene gjengitt på papirbildet. Negativ/positivprosessen er allsidig og gir fordeler i form av muligheter for fargekorreksjoner og andre forbedringer under kopieringen. Man kan også lage svart/hvitt-bilder etter negativ fargefilm, likeså farge-lysbilder.

Positiv fargefilm. Fra den positive fargefilmen får vi direkte lysbilder. På samme måte som for den negative fargefilms vedkommende, består den positive fargefilmen, diafilmen, av tre lysfølsomme sjikt lagt over hverandre, følsomme for de tre grunnfarger rød, grønn og blå. Fremkallingsprosessen er forskjellig fra negativmetoden. Den foretas i to trinn: Etter førstegangsfremkallingen, som fremkaller et negativt bilde, foretas en kjemisk omvendeprosess som gjør de ikke-fremkalte partiene påvirkelige for fremkalling. I en fargefremkaller dannes fargestoffene, samtidig som sølvet blekes og fjernes. Resultatet blir en positiv film med de riktige fargene, som kan sees umiddelbart, vises i en fremviser eller brukes som original for trykksaker. Fra den positive fargefilmen kan det også lages papirkopier, som ofte får en kraftigere fargemetning enn forstørrelsene fra den negative fargefilmen.

På samme måte som for svart/hvitt-film fremstilles fargefilm i forskjellige lysfølsomheter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.