Fiksjonalisme er en retning som hevder at vitenskapelige og filosofiske begreper er fiksjoner som mangler objektiv gyldighet, deres berettigelse ligger i den nytteverdi de har for teoretisk eller praktisk virksomhet. Dette er en radikal variant av pragmatisk eller instrumentalistisk filosofi.

En ekstrem form for fiksjonalisme er Hans Vaihingers «som-om»-filosofi lansert i Philosophie des Als Ob (1911). Her hevder han at all erkjennelse er basert på fiksjoner. Ifølge als-ob-filosofien representerer ikke begrepene virkelige objekter, men vi tenker «som om» de gjør det. Vaihinger støtter seg til Immanuel Kant, som sier at det ikke finnes noe teoretisk bevis for Gud eller menneskets frihet; vi må derfor «handle som om vi visste at disse gjenstander var virkelige».

Mange fiksjoner er ifølge als-ob-filosofien nyttige for mennesker. Her er den beslektet med pragmatismen. Men fiksjoner er ikke sanne selv om de kan være nyttige i praksis, slik atskiller Vaihinger seg fra visse typer pragmatisme. Denne fiksjonalismen må heller ikke forveksles med skeptisisme, fordi man i utgangspunktet vet at fiksjonene er usanne. De er heller ikke hypoteser, fordi de ikke kan verifiseres. I naturvitenskapen er atomet en fiksjon, «en gruppe selvmotsigende begreper som er nødvendig for å hanskes med virkeligheten». Likeledes oppfattes idéen om en opprinnelig samfunnspakt som en fiksjon. Fiksjonalismen kritiserer tradisjonell filosofi for å forveksle menneskets behov med deres sannhet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.