figuralmusikk

Figuralmusikk, senmiddelalderens og renessansens flerstemmige musikk med kontrapunktisk stemmeføring i motsetning til musica choralis eller plana (enstemmig gregoriansk sang) og den enkleste cantus firmus-bundne flerstemmighet.

Faktaboks

Uttale: figurˈalmusikk
Etymologi: av latin

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Klassisk musikk før 1600

Professor i musikkhistorie, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

figuralmusikk er i kategorien Klassisk musikk før 1600

musikk i renessansen
Brødsmulesti
I europeisk musikkhistorie regnes renessansen fra første halvdel av 1400-tallet til begynnelsen av 1600-tallet. De trekkene som vanligvis knyttes til renessansen (gjenfødelse av klassisk kunst og lærdom, den frie tanke og humanismen), er ikke fremherskende i musikken. Og mens renessansen innenfor litteratur og billedkunst hadde sin basis i Italia, ble renessansemusikken for en stor del utviklet i Nord-Frankrike og Belgia. Renessansemusikken representerer således en bevegelse som…

Les hele artikkelen
En annen god artikkel i kategorien Klassisk musikk før 1600 er…

gregoriansk sang
Brødsmulesti
Gregoriansk sang er et stort enstemmig sangrepertoar, overveiende på latin, som har blitt brukt i gudstjenestene i den katolske kirken fra rundt år 800 og frem til i dag. Repertoaret har sitt navn etter pave Gregor den store (cirka 540–604), selv om han ikke spilte en aktiv rolle i repertoarets tilblivelse. Latinske sangrepertoarer fra omtrent samme tidsperiode som gregorianikken er dokumentert i Milano («ambrosiansk sang»), Benevento («beneventansk sang»), og Nord-Spania («mozarabisk…

Les hele artikkelen