En figur er i retorikken en særegen vending eller uttrykksmåte. Figurer kalles også "retorikkens blomster" (lat. flores rhetoricae) og forstås gjerne som en form for utsmykning eller ornamentering av språket. Samtidig er figurer effektive virkemidler, idet de trekker veksler på språkets iboende strukturer for å fremstille en sak på bestemte måter.

Faktaboks

Uttale
figˈur
Etymologi
av latin figurare ‘danne, forme’

Figurer kan i prinsippet deles i språkfigurer og tankefigurer. Språkfigurer er uttrykksmåter, mens tankefigurer er idemessige konstruksjoner. Et eksempel på en språkfigur er metafor, der ett fenomen forstås som et annet. Formuleringen "livet er en reise" er dermed en metaforisk språkfigur. Den beslektede tankefiguren vil i så fall være en mer omfattende utlegning av den underliggende ideen, der det å bli født sammenlignes med å begynne på en reise, store livsvalg sammenlignes med veikryss, etcetera.

Katalogen over figurer er svært omfattende, og overlapper til dels med litterære virkemidler. I kategorien for gjentakelse finner man figurer som alliterasjon, assonans og anafor; i kategorien for lydlige figurer finner man onomatopoetikon. I prinsippet kan alle uttrykksmåter som skiller seg fra vanlig språkbruk kvalifisere til retorisk figur.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg