fiberarmerte materialer

Fiberarmerte materialer er materialer som har blitt tilsatt fyllstoffer i fiberform for å øke holdfastheten. Fibre som brukes til fiberarmering kan være både naturlige (for eksempel jute, lin, bomull eller asbest) og kunstige (for eksempel glass, metaller, oksider, nitrider, karbider, rayon, polymerstoffer, bor eller karbon).

Som matriksstoffer, det vil si stoffene som tilsettes fibre, brukes betong, sementer, keramer, metaller, legeringer og høypolymerer, særlig polyester og epoksyharpikser (se armert plast). Glassfiberarmert polyester og epoksyharpikser har spesifikke styrkeegenskaper på høyde med stål, det vil si sammenlignet på vekt mot vekt basis. Fibermaterialene kan være i form av uorienterte matter, orienterte, vevde matter eller i form av fibrer orientert i én retning, avhengig av hvilke egenskaper man ønsker.

Egenskapene til fiberarmerte stoffer avhenger helt av hvor godt fibrene bindes til matriksstoffene. For å oppnå gode bindingsegenskaper belegges enkelte fiberstoffer først med et overgangsstoff. For eksempel belegges wolframfibre med krom for bruk i legeringer.

To egenskaper som er særlig viktige hos fiberarmerte materialer er strekkstyrke og stivhet (høy elastisitetsmodul). Dette kan vanskelig kombineres i samme materialtype. Valg av materialer må gjøres ut fra de aktuelle bruksformålene.