Fiberarmerte materialer, materialer som er blitt tilsatt fyllstoffer i fiberform for å øke dets holdfasthetsegenskaper. Som fiberarmering brukes både naturlige (jute, lin, bomull, asbest osv.) og kunstige fibrer (glass, metaller, oksider, nitrider, karbider, rayon, polymerstoffer, bor, karbon). Som matriksstoffer brukes betong, sementer, keramer, metaller, legeringer, høypolymerer, særlig polyester og epoksyharpikser (se armert plast). Glassfiberarmert polyester og epoksyharpikser har spesifikke styrkeegenskaper på høyde med stål, dvs. sammenlignet på vekt mot vekt basis. Fibermaterialene kan være avhengig av hvilke egenskaper som tilsiktes i form av uorienterte matter, orienterte, vevde matter eller i form av fibrer orientert i én retning.

Egenskapene til fiberarmerte stoffer avhenger sterkt av hvor godt fibrene bindes til matriksstoffene. For å oppnå gode bindingsegenskaper belegges enkelte fiberstoffer først med et overgangsstoff, f.eks. belegges wolframfibrer med krom for bruk i legeringer.

To egenskaper hos fiberarmerte materialer er særlig viktige, strekkstyrke og stivhet (høy elastisitetsmodul). Dette kan vanskelig kombineres i samme materialtype. Valg må gjøres ut fra de aktuelle bruksformål. Se også karbonfibrer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.