I norsk rettsspråk brukes ordet feste som regel om situasjoner der bygning og grunn har forskjellige eiere, se tomtefeste, forpaktning og bygsling. Andre varianter er arvefeste, husmannsfeste og livsfeste. I eldre tid i Danmark var feste den alminnelige form for utleie av jord, og svarte til bygsel i Norge.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.