Ferskvannspolypper, forskjellige slekter av småmaneter innen hydroider og underorden Anthomedusae, som mangler kitinhylster rundt polyppene. Her i landet er ferskvannpolypper av slektene Hydra og Chlorohydra vanlige. De er  rør- eller sekkformede, bløte, et par mm til vel 2 cm lange dyr, som lever i ferskvann. De forekommer mest i stillestående dammer, men enkelte arter lever i brakkvann. Ferskvannspolypper sitter oftest med fotskiven festet på planter, f.eks. på undersiden av andemat, mens kroppen med den frie enden, der munnen sitter, henger fritt i vannet. Omkring munnen har de fleste en krans med 4–12 fangarmer (tentakler) som kan strekkes ut så de blir lengre enn kroppen. Ved berøring trekker både tentakler og kropp seg sterkt sammen.

Ferskvannspolyppene forflytter seg ved at foten glir bortover underlaget eller ved at munn og fot vekselvis fester seg til underlaget, mens kroppen strekkes ut og trekkes sammen som hos en igle. De fleste ferskvannspolypper er positivt fototaktiske og vil derfor, f.eks. i et glass som står nær et vindu, søke bort til den siden av glasset som vender mot lyset.

Ferskvannspolyppene har stor evne til å regenerere. Deles en polypp opp i flere deler, kan hver av dem vokse ut til et helt individ. Formeringen foregår ukjønnet ved knoppskyting eller kjønnet ved befruktede egg.

Ferskvannspolypper danner ikke kolonier; individer som oppstår ved knoppskyting, løser seg fra morindividet når munnåpningen er dannet. Kjønnet forplantning foregår hos vanlige polypper og er ikke knyttet til en egen medusegenerasjon. De fleste artene synes å være hermafroditter. Hannlige kjønnsceller utvikles i forhøyninger i ytterveggen i en krans nær oppunder munnpartiet, eggene lenger nede. De modnes vanligvis først etter at spermiene er tømt ut, så selvbefruktning er oftest utelukket. Etter at egget er befruktet og har begynt å dele seg, dannes et kraftig, ofte pigget kitinskall rundt det, og det løsner fra mordyret. På dette «sporestadiet» tåler dyret både kulde og tørke og kan transporteres langt av vind og dyr. Kommer det under gunstige forhold, fortsetter utviklingen.

Det er mange arter av ferskvannspolypper, og de er vanskelige å skjelne fra hverandre, siden kjennetegnene gjelder forskjeller  hos de mikroskopisk små neslekapslene på tentaklene. En del ferskvannspolypper har små, grønne, symbiotiske alger (zoochloreller) i cellene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.