Ferritt er en strukturvariant, fase, hos jernlegeringer som kjennetegnes ved en romsentrert kubisk krystallstruktur. I motsetning til fasen austenitt, som har en flatesentrert kubisk krystallstruktur, kan ferritt bare lagre små mengder karbon.

Faktaboks

Uttale
ferrˈitt

I rent jern er den romsentrert kubiske krystallstrukturen stabil i to temperaturområder, opp til 912 °C (1185 kelvin, K) og mellom 1394 °C (1667 K) og smeltepunktet. Lavtemperaturvarianten kalles alfajern (α-jern), og høytemperaturvarianten kalles deltajern (δ-jern). I legeringer vil legeringselementer være oppløst i krystallstrukturen, og de to variantene kalles da henholdsvis alfaferritt (α-ferritt) og deltaferritt (δ-ferritt).

Tilsetning av legeringselementer kan markert endre temperaturområdene hvor krystallstrukturene er stabile. For eksempel er varmebestandige kromstål (mer enn rundt 17 prosent krom) og visse typer elektroteknisk blikk (rundt 4 prosent silisium) ferrittiske helt opp til sitt smeltepunkt, mens i legeringer med tilstrekkelige mengder nikkel vil ferritt overhodet ikke opptre.

Ved undersøkelse av en polert og etset ståloverflate i et lysmikroskop (metallografi), framtrer ferritt som karakteristiske lyse områder som er lett kjennelige. Ferritt er det vesentligste strukturelementet i ulegert stål og i visse typer støpejern. Karbon, som er til stede i alt stål, er lite løselig i ferritt og opptrer derfor i særskilte strukturelementer som sementitt og perlitt. I det siste inngår både sementitt og ferritt som tynne lameller.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

svarte Mari Paus

Hei og takk for tipset! jeg fikset lenken nå. Mvh. Mari i redaksjonen

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg