ferdighetslæring

Ferdighetslæring er etablering av kompleks motorisk, kognitiv (tankemessig) og sosial kompetanse ved læring.

Eksempler på slike ferdigheter er koordinasjon av motoriske bevegelser i gange og løping, finmuskulære bevegelser i håndskriving eller maskinskriving, utvikling av taleferdigheter, problemløsning og sosial samhandling.

Ferdigheter er typisk målrettede og kjennetegnes ved fleksibilitet i måloppnåelsen. Beherskelse av en ferdighet gjør det mulig å planlegge og utføre en handling, sammenligne handlingen og utfallet av handlingen med planen, og deretter korrigere planen.

Øvelse, informasjon om utfall og informasjon om hvordan selve ferdigheten utføres, har stor betydning for ferdighetslæring. Dette vises ved at læring av ferdigheter foregår gradvis snarere enn i sprang. Forskere har også undersøkt betydningen av aktørens oppmerksomhet mot hva som skal læres. Typisk for ferdigheter er at innlæring krever høy grad av oppmerksomhet om hvert element som inngår i ferdigheten; når ferdigheten er lært, kan den imidlertid utføres med lav eller ingen bevisst oppmerksomhet, «automatisering».

I motsetning til kunnskaper om episoder og fakta, huskes ferdighetskunnskaper, ofte kalt «prosedyriell kunnskap», svært godt over lang tid.