fengsel – lover og retningslinjer

Straffeloven. Fengsel som straffeart er regulert i straffeloven. Her er fengsel nevnt som en av straffeartene ved siden av bl.a. bøter. Etter at dødsstraffen er opphevet i norsk lovgivning, regnes fengsel som den mest inngripende straffemetoden. Fengselsstraffen kan utmåles med en varighet fra 14 dager til 21 år. Fengsel som straff må skilles fra bruk av varetektsfengsling, som er et virkemiddel under etterforskningen der formålet f.eks. kan være å hindre at den mistenkte unndrar seg straffen før saken er avgjort av domstolene.

Ved sÆrlig gjentakelsesfare kan det i stedet for fengsel idØmmes forvaring pÅ opptil 21 År. Forvaring innebÆrer en fengselsstraff som kan forlenges nÅr den idØmte forvaringstiden nÆrmer seg ferdigsonet, dersom retten vurderer at det fremdeles er betydelig gjentakelsesfare. Forvaringstiden kan forlenges fem År av gangen, i prinsippet et ubegrenset antall ganger.

Straffegjennomføringsloven. Nåværende lov om gjennomføring av straff nr. 21/2001 (straffegjennomføringsloven), som avløste tidligere fengselslov av 12. desember 1958, inneholder i kap. 3 en rekke regler for gjennomføring av fengselsstraff og innsattes rettigheter og plikter. Reglene er i overensstemmelse med Norges folkerettslige forpliktelser, herunder Den europeiske menneskerettskonvensjon, som er implementert som egen lov, lov nr. 30/1999. Reglene i Den europeiske menneskerettskonvensjon utfyller reglene i straffegjennomføringsloven.

Reglene i kap. 3 tar utgangspunkt i ulike sikkerhetsbehov eller sikkerhetsnivåer for de personer som skal gjennomføre fengselsstraffen, fra lukket fengsel som det høyeste sikkerhetsnivå, til prøveløslatelse med vilkår som det laveste. Regelverket inneholder for øvrig regler om overføring til andre soningsformer, herunder soning utenfor fengselsinstitusjon, samt kontroll med og regulering av kontakt med andre personer. Herunder er det inntatt regler om bl.a. kroppslig undersøkelse ved mistanke om bruk eller forsøk på å skjule narkotiske stoffer.

FNs barnekonvensjon, som slår fast at alle under 18 år skal defineres som barn, ble i 2003 tatt in som en del av norsk lov. Ifølge konvensjonen skal fengsling av barn bare benyttes som en siste utvei og for et kortest mulig tidsrom. I perioden 2000–2004 gikk antall nyinnsettelser under 18 år ned fra 99 til 56. I desember 2004 satt det ni barn mellom 15 og 18 år i norske fengsler. Den kriminelle lavalder i Norge er 15 år.

Det foregår et internasjonalt samarbeid på fengselsvesenets område, der Norge hele tiden har vært med. I 1951 ble ledelsen av det kriminalpolitiske samarbeid overtatt av De forente nasjoner. I 1955 ble minstekravene til behandling av lovbrytere (Standard Minimum Rules for the Treatment of Prisoners) vedtatt. Disse ansees som retningsgivende for alle tilsluttede lands fengselslovgivning. I 1973 ble minimumsreglene revidert av Europarådet. De ble revidert påny i 1986 og gitt betegnelsen European Prison Rules. Både innenfor Europarådet og mellom de nordiske land foregår det et viktig kriminalpolitisk samarbeid.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.