Feltanalyse er en metode i grammatisk analyse. I denne metoden ansees funksjonen til setningsleddene å svare til de innbyrdes plassene de vanligvis har i en prosasetning. Plassene stilles opp i et skjema (setningsskjemaet) for en hovedsetning eller en leddsetning som er utbygd med alle de leddtypene den kan ha. Siden en setning eller setningstype kan være mer eller mindre utbygd, og enkelte ledd ikke har samme plass i enhver setning, vil et skjema for én setning ofte få tomme plasser.

Metoden ble utviklet av Paul Diderichsen. Han delte skjemaet i fundamentfelt, neksusfelt og innholdsfelt, som nå vanligvis kalles forfelt, midtfelt og sluttfelt. Utenfor disse kan «tunge» ledd forekomme i tungtleddsfelt, og en «forbinder» kan stå først i et forbinderfelt.

I forfeltet, når det er utfylt, står fundamentet (F). Navnet angir bare plassen, ikke grammatisk funksjon. Ethvert ledd kan være F. I midtfeltet (notert med små bokstaver) og i sluttfeltet (store bokstaver) kan det stå verbal (v/V), nominal (n/N), opprinnelig kalt substantial, (s/S) og adverbial (a/A).

Eksempel på en normal og fullt utbygd hovedsetning:

Så (F) har (v) han (n) visst (a) glemt (V) kalosjene (N) her (A).

Diderichsen utviklet setningsskjemaet for dansk, og ikke sjelden må det endres for å passe til norsk setningsstruktur. Metoden er fremdeles sporadisk brukt i Danmark. I Norge brukes begrepsapparatet, forfelt, midtfelt og sluttfelt, ofte for å beskrive ordenes plass i setningen, mens metoden som sådan ikke lenger benyttes.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg