Feltanalyse, metode i grammatisk analyse, utviklet av Paul Diderichsen, der setningsleddenes funksjon ansees å svare til den innbyrdes plass de normalt har i en prosasetning. Plassene stilles opp i et skjema (setningsskjemaet) for en hovedsetning eller en leddsetning som er utbygd med alle de leddtyper den kan ha. Da en setning eller setningstype kan være mer eller mindre utbygd, og enkelte ledd ikke har samme plass i enhver setning, vil et skjema for én setning ofte få tomme plasser.

Diderichsen deler skjemaet i fundamentfelt, neksusfelt og innholdsfelt (nå vanligst kalt forfelt, midtfelt og sluttfelt); utenfor disse kan «tunge» ledd forekomme i tungtleddsfelt og en «forbinder» stå først i et forbinderfelt. I forfeltet når det er utfylt, står fundamentet (F). Navnet angir bare plassen, ikke grammatisk funksjon. Ethvert ledd kan være F. I midtfeltet (notert med små bokstaver) og i sluttfeltet (store bokstaver) kan det stå verbal (v/V), nominal (n/N, oppr. kalt substantial, s/S) og adverbial (a/A). En normal og fullt utbygd hovedsetning: Så (F) har (v) han (n) visst (a) glemt (V) kalosjene (N) her (A). Diderichsen utviklet setningsskjemaet for dansk; ikke sjelden må det endres for å passe til norsk setningsstruktur.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.