fellingstrekk

Fellingstrekk er betegnelsen for en spesiell form for fugletrekk som noen fuglearter foretar én gang i året for uforstyrret å kunne gjennomgå fjærfelling (myting). Under fjærfellingen kan de ikke fly og må derfor oppsøke spesielle områder som er uforstyrret og hvor det i tillegg er gode næringsforhold.

Fenomenet henger sammen med at enkelte fuglegrupper feller alle svingfjærene (de store vingefjærene) på én gang i motsetning til andre arter som feller en og en svingfjær av gangen. Andefugler og alker er blant fuglene som feller alle svingfjærene samtidig.

Fellingstrekk er spesielt kjent og undersøkt andefugler, hvor det normalt er hunnene som alene står for utrugingen av eggene. Hannene kan derfor forlate hekkeplassene midt under ruge-perioden for å trekke til spesielle plasser hvor de feller alle svingfjærene samtidig. Dette kan gjøre dem flyge-udyktige i inntil flere uker. De vil derfor ofte oppsøke områder langt til havs eller til større innsjøer, hvor predasjonen er begrenset.

Et kjent fellingstrekk finner vi hos gravanden, hvor store deler av den skandinaviske bestanden trekker i retning mot et relativt lite område av den tyske delen av vadehavet ut for Elbens munning. Trekket frem til myteområdet foregår fortrinnsvis om natten og går uten mellomlandinger. Allerede i juni/juli dukker de første ikke-hekkende gravender opp i myteområdet. I august/september følger så de hekkende fugler og ungfuglene etter, slik at fellingsområdet benyttes helt frem til oktober måned. Opptil 200 000 mytende gravender kan være samlet i området på én gang. Så snart fellingen av svingfjærene er overstått, fordeler gravender seg ut over et større område av vadehavet.

Fjærdrakten under fellingen kalles eklipsedrakt, og fremstår som regel mye mer spraglet og unnselig i forhold til fjærdrakten under hekkeperioden. Når hannene får tilbake de nye svingfjær, vil de samtidig få praktdrakten igjen.