Felling er en teknikk hvor man for hånd lager små, tette, langsgående folder i plagg av ull, lin eller bomull. Effekten er en tett plissering og plagget blir svært slitesterkt.

Felt ulltøy brukes fremdeles til stakker i noen draktområder og har vært brukt til den såkalte fellebroka som blant annet var i bruk i Vest-Telemark. Felt bomullstøy (tidligere linlerret) brukes til koneskautet i Hardanger.

Det er i hovedsak to måter å felle på og innenfor disse er det så større eller mindre variasjoner. I den ene teknikken kunne man lage folder ved hjelp av felletråd av hovelgarn eller (eldre) bast; dette var vanlig i Setesdal hvor teknikken var i bruk inn på 1900-tallet og hvor teknikken ble kalt fedding. Man dro flere lange nåler med feddetråd gjennom stoffet i jevne sting før trådene ble strammet godt til og knyttet sammen. Fodda, det felte tøystykket, ble vasket, tørket og lagt i press. Helst skulle den ligge ett års tid før den ble farget. Teknikken er tidkrevende og i Setesdal sa man at arbeidet med en stakk begynte med en gang det ble født en jente. I Eiken i Vest-Agder ble denne teknikken kalt «å leggje stakken».

Når man holder et stykke stoff som er felt på denne måten mot lyset synes merkene etter nålen. Norsk Folkemuseum har to stakker med slike merker, den ene fra Kvam i Hardanger, den andre muligens fra Hallingdal, likedan to fellebrøker, den ene fra Setesdal, den andre fra Høydalsmo i Telemark.

Den andre teknikken har blant annet vært brukt i Fana. Også her brukte man uttrykket «å leggje stakk». Når stoffet var farget ble stoffhøydene sydd sammen og det ble laget et bredt, rynket stykke langs øverkanten av stoffet. Tøyet ble fuktet, og foldene lagt for hånd en etter en mens stoffet var vått.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg