feigianismen

Feigianismen var en religiøs bevegelse stiftet av Hans Kristoffersen Feigum (1797–1873) fra Sogn. Han var opprinnelig haugianer, men rundt 1830 kom han i skarp opposisjon til haugianismen.

Etter Feigums lære måtte man være stille og gå inn i seg selv. Da ville ånden komme og vende blikket inn mot seg selv. Dette skulle skje i kombinasjon med ulike øvelser som å faste, holde seg våken, gå ut i nattekulde uten klær. Synden skulle tømmes ut av kroppen for å la Gud bosette seg i mennesket. Vi kan si at han drev med en transcendental tilnærming, en mystikk som kan sammenlignes med mystikere på kontinentet som Bernard av Clairvaux.

Feigianismen var særlig utbredt i Sogn, Valdres og Hallingdal.

I Valdres er bevegelsens historie knyttet til Ole Sørflaten, en lekpredikant som snudde feigianismens asketiske strenghet om til at man kunne utfolde seg i frihet. Sørflaten ble fengslet i 1843 på grunn av seksuelle utskeielser.