fatimider

Fatimider var et sjiamuslimsk, ismaelittisk dynasti som i mer enn 200 år (909–1171) opprettholdt et sjia-kalifat, først i Nord-Afrika (fra 909), deretter i Egypt (fra 969).

Faktaboks

Uttale
fatimˈider

Fatimidene ønsket å styrte abbaside-kalifatet ved å gi politisk-religiøs makt til profeten Muhammads etterkommere. Dynastiets grunnlegger hevdet å være imam og mahdi, og derved muslimenes eneste rettmessige hersker. Dynastiets krav på å nedstamme fra profetens datter Fatima, og de ismaelittiske kalifenes politiske ambisjoner styrket ikke bare en sunnimuslimsk opposisjon, men førte til splittelse og strid blant ismaelittiske grupperinger.

Dynastiet omfatter 14 kalifer. Den fjerde kalifen, al-Muizz (953–975), erobret i 969 Egypt der han anla Kairo (al-Qahira 'Den seierrike'), opprinnelig nærmest en ny del av byen Fustat. Samtidig ble grunnen lagt til moskeen al-Azhar ('den strålende'), oppkalt etter tilnavnet på fatimidenes formentlige stammor. Moskeen ble innviet 972 og ble ikke bare et sete for kultus, men også et viktig sentrum for studier, spesielt av sjiittisk lov og lære, inntil sunnimuslimene overtok lærestedet.

Under al-Azaz (975–996) ble herredømmet utvidet til Syria. Hakim bi-Amr Allah (996–1021) spiller en viktig rolle i islams historie, idet han på visse hold ble betraktet som en åpenbaring av guddommen (se drusere). Selv om de følgende fatimidene var ubetydelige regenter, lyktes det dynastiet ennå i halvannet århundre å beholde herredømmet over Egypt og delvis også over Syria. I Syria ble fatimidene trukket inn i korstogene; i 1099 erobret korsfarerne Jerusalem fra den fatimidiske stattholderen. I 1171 vant den berømte kurdisk-irakske hærføreren Salah-ad-Din (Saladin) Egypt tilbake til sunni-muslimsk styre, formelt underlagt den abbasidiske kalifen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg