fasti

Fasti var for romerne dager det kunne holdes rettergang. Ordet betegnet også en liste med kronologisk kalenderoversikt over slike dager, samt fest- og merkedager. Dager hvor saker ikke kunne behandles for retten kaltes dies nefasti. Kjennskapen til og proklameringen av rettsdagene var i eldre tid kun et anliggende for et presteskap av patrisiere. Den første offentlige fortegnelse i form av en fasti er fra 304 fvt.

Faktaboks

uttale:
fˈasti
etymologi:
latin, egentlig dies fasti

I tilknytning til fasti forfattet dikteren Ovid en «poetisk kalender» (ufullstendig bevart), hvor han forklarer de enkelte dagers betydning, og opprinnelsen til fester og så videre. Andre arter av fasti inneholdt lister over årets embetsmenn (fasti consulares), triumfer (fasti triumphales) og prester (fasti sacerdotales). Det finnes bruddstykker av bevarte fasti, som stammer fra republikkens siste tid (før 30 fvt.) og den eldre keisertid (fra 30 fvt.). Disse er nå samlet i Konservator-palasset i Roma (fasti Capitolini).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg