Fasti, hos romerne de dager det kunne holdes rettergang, motsatt dies nefasti; ordet betegner også en fortegnelse over disse dager, samt fest- og merkedager. Kjennskapet til og proklameringen av rettsdagene var i eldre tid et anliggende bare for et presteskap av patrisiere; den første offentlige fortegnelse er fra 304 f.Kr. I tilknytning til disse fasti forfattet dikteren Ovid en «poetisk kalender» (ufullstendig), hvor han forklarer de enkelte dagers betydning, opprinnelsen til fester osv. Av de virkelige fasti er det bevart bruddstykker, som stammer fra republikkens siste tid og den eldre keisertid, nå samlet i Konservator-palasset i Roma (fasti Capitolini). – Andre arter av fasti inneholdt lister over årets embetsmenn (fasti consulares), triumfer (fasti triumphales), og prester (fasti sacerdotales).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.