fasthetslære (teknikk)

Fasthetslære er læren om beregning av spenninger i konstruksjoner med og uten belastning. En fullstendig styrkeberegning for en konstruksjonsdel omfatter beregninger av spenninger som kan oppstå i materialet og fasthetsmålinger for materialet.

I vanlige konstruksjoner må man sørge for at det ikke inntrer plastiske formendringer eller brudd. Plastiske formendringer spiller en særlig stor rolle ved maskindeler som er utsatt for høye temperaturer, og det legges et stort arbeid i å studere materialenes egenskaper ved høye temperaturer og finne egnede legeringer. Beregningen av spenningen i en konstruksjonsdel som er utsatt for bøyning, vridning og så videre, er bare gjennomførbar ved tilstrekkelig innskrenkende og forenklende forutsetninger. Ved mer kompliserte former brukes modellforsøk. Det kan gjøres ved målinger på en modell av gjenstanden, når det gjelder deformasjoner, men for å finne spenningene må man bruke andre metoder. Mest anvendt er den fotoelastiske metoden (se fotoelastisitet). For praktisk bruk må man alltid holde de forekommende spenningene langt under bruddfastheten. Forholdet mellom bruddfastheten og den tillatte spenning kalles sikkerhetsfaktoren.

I materialer som kobber og bly ligger flytegrensen så lavt at det inntrer varige formendringer selv ved veldig små belastninger, mens bruddfastheten i materialer som støpejern, betong og lignende ligger så lavt at materialet går i stykker før det inntrer flyting. Slike forhold undersøkes i prøvemaskin.