Læren om beregning av spenninger i konstruksjoner med og uten belastning. En fullstendig styrkeberegning for en konstruksjonsdel omfatter beregninger av opptredende spenninger og fasthetsmålinger for materialet. I alminnelige konstruksjoner må man sørge for at det ikke inntrer plastiske formendringer eller brudd. Plastiske formendringer spiller en særlig stor rolle ved maskindeler som er utsatt for høye temperaturer, og det legges et stort arbeid i å studere materialenes egenskaper ved høye temperaturer og finne egnede legeringer. Beregningen av spenningen i en konstruksjonsdel som er utsatt for bøyning, vridning osv. er bare gjennomførlig ved tilstrekkelig innskrenkende og forenklende forutsetninger. Ved mer kompliserte former brukes modellforsøk. Det kan gjøres ved målinger på en modell av gjenstanden, når det gjelder deformasjoner, men for å finne spenningene må man bruke andre metoder. Mest anvendt er den fotoelastiske metode (se fotoelastisitet). For praktisk bruk må man alltid holde de forekommende spenninger langt under bruddfastheten. Forholdet mellom bruddfastheten og den tillatte spenning kalles sikkerhetsfaktoren.

I materialer som kobber og bly ligger flytegrensen så lavt at det inntrer varige formendringer selv ved meget små belastninger, mens bruddfastheten i materialer som støpejern, betong o.l. ligger så lavt at materialet går i stykker før det inntrer flyting. Slike forhold undersøkes i prøvemaskin (se materialprøvning).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.