Gibbs faseregel – Store norske leksikon

Gibbs faseregel er en regel innen kjemi som beskriver hvor mange faser som kan opptre samtidig i et system i termodynamisk likevekt.

Gibbs faseregel uttrykkes med følgende ligning:

F = C – P + 2

Her er F antall frihetsgrader, det vil si antall uavhengige variable størrelser som trykk, temperatur og entropi. C er antall komponenter – det minste antallet kjemiske stoffer/enheter som kreves for å angi alle sammensetninger innen systemet. P er antall faser, altså fast, flytende eller gass.

For faste stoffer ser man oftest bort fra gassfasen og benytter den såkalte kondenserte faseregelen:

F = C – P + 1

Eksempel

Vi ser på et system som kun består av vann. Da er C = 1.

Hvis P = 3, er F = 0. Trykk og temperatur er da gitt, og vannet er ved trippelpunktet.

Hvis P = 2, er F = 1. Da kan vannet eksistere i to faser ved en hvilken som helst temperatur, men damptrykket er da bestemt av temperaturen, og omvendt.

Hvis P = 1, er F = 2. I dette tilfellet kan systemet innta alle punktene i et todimensjonalt fasediagram, altså kan det ha hvilken som helst kombinasjon av trykk og temperatur.

Historie

Gibbs' faseregel ble beskrevet av amerikaneren Josiah Willard Gibbs i 1876, men den ble lenge helt upåaktet. Mange år senere ble den gjenoppdaget uavhengig av flere, blant annet Max Planck.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Kjemi

Einar Skarstad Egeland

Nord universitet