Fasekompensering av induktiv last ved hjelp av kondensator. Vektordiagrammet til høyre viser hvordan den kapasitive reaktansen Qc reduserer den induktive lastkomponenten Ql til en verdi Q.S = tilsynelatende effekt, P = aktiv effekt, Φ = effektfaktor

Knut Rosvold. fri

Fasekompensering, kompensering for reaktiv effekt i elektriske nett og apparater. De fleste elektriske apparater som er koplet til vekselstrømsnettet trekker en viss mengde reaktiv effekt (blindlast) for at de skal fungere, f.eks. elektriske motorer og lysstoffrør. Belastningsstrømmen inneholder da en såkalt reaktiv strømkomponent, tilsvarende den reaktive effekten (blindeffekten), hvorved strømmen som flyter i ledningen blir høyere enn hva som ville vært tilfelle om det bare var snakk om aktiv effekt. Høyere strømstyrke gir større tap og spenningsfall i ledningsnettet. Derfor ønsker man å eliminere, helt eller delvis, den reaktive strømkomponenten gjennom fasekompensering.

De fleste belastninger er av induktiv karakter (for eksempel motorer), og fasekompensering kan da utføres på den måten at en kondensator koples inn sammen med det apparatet (belastningen) som er opphavet til den induktive lasten. Tilsvarende kan en spole tilkoples dersom det er gjelder kapasitive reaktive laster. En induktiv last gir nemlig en reaktiv strømkomponent som ligger 90 grader faseforskjøvet etter den resistive (ohmske) strømmen, mens en kapasitiv last genererer en strøm som ligger 90 grader foran den resistive strømmen. Ved å tilkople nettet en passende størrelse kapasitiv- (kondensator) eller induktiv belastning (spole) oppheves mer eller mindre av faseforskyvningen, slik at den resulterende strømmen blir minst mulig. Ideelt tilstrebes en effektfaktor - eller cosinus φ - så nær 1 som mulig.

Det beste er om kompenseringen skjer så nær den reaktive belastningen som mulig for at tapene i ledningen, og dermed spenningsfallet, skal bli lavest mulig. Men økonomisk sett kan det være formålstjenlig å legge kompenseringen av flere belastningsobjekt på ett eller noen få utvalgte punkter i nettet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.