Fargetrykk. Bildene viser hvilke rasterfilmer som kreves for å fremstille et firefargetrykk i offset. Filmene for gult, blått, rødt og svart fremstilles av samme type svart-hvitt-film, men er her gjengitt i de farger de representerer, etter at de har fått forskjellige valører ved eksponering gjennom fargefiltre. Rasterfilmene overføres deretter til like mange trykkformer, som trykkes på hverandre og gir det ferdige fargebilde (over).

SCODE. begrenset

SCODE. begrenset

SCODE. begrenset

SCODE. begrenset

SCODE. begrenset

Fargetrykk, metoden å trykke med flere farger, også brukt om trykksak utført i flere farger.

Fargetrykk kan utføres i alle de mest aktuelle grafiske trykkmetodene. I prinsippet kan fargetrykk være to ting: 1) Trykking av heldekkende fargeflater, farget skrift eller strekillustrasjoner. I slike tilfeller brukes ofte en spesialfarge, f.eks. PMS (Pantone Matching System, et standardisert fargesystem med angivelse av den enkelte farges bestanddeler), som svarer til den riktige fargen. 2) Trykking av rastrerte illustrasjoner i farger, såkalt auto eller halvtone, for å skape en illusjon om en fullstendig og «trinnløs» fargeverden.

For å gjenskape en mer eller mindre fullstendig fargeverden i trykksakproduksjon, er det vanlig å bruke en kombinasjon av de tre subtraktive grunnfargene: gult, cyan (en lys blåfarge), magenta (en blålig rødfarge) pluss svart (CMYK). Det hvite papiret representerer den femte fargen. De fire fargene trykkes hver for seg fra hver sin trykkform ved hjelp av rasterteknikk. Tidligere ble fargene trykt etter hverandre i separate gjennomkjøringer i én-fargepresser, men nå er det vanlig å produsere fire-fargetrykk i presser med fire trykkverk, der alle fargene blir påført i tur og orden i én gjennomkjøring.

En viktig forutsetning i fargetrykk er at trykkfargene ikke er dekkende, dvs. at de er transparente og kan blandes når de blir trykt oppå hverandre. For å reprodusere en fotografisk fargeverden med et utall av fargenyanser brukes raster. Originalens farger blir redusert til fire ved at bildet deles opp i rasterpunkter, fordelt mellom de fire fargene. Når de bittesmå rasterpunktene legges ved siden av hverandre (og delvis oppå hverandre) i et visst mønster og trykkes på det hvite papiret, skaper det en illusjon om fargenyanser og fargetoner. Rastermønsteret blir skapt i reproprosessen. Tidligere ble originalen fotografert i et reprokamera. En glassplate med to sett av fine linjer i 90 graders vinkel i forhold til hverandre ble plassert mellom objektivet og filmen, og ved hjelp av forskjellige filtre ble hver enkelt av de fire trykkfargene fotografert med det innlagte rasteret. Rasteret må vris litt i forhold til hverandre for hver farge for å unngå at de kommer i kollisjon. Denne vridningen må være nøyaktig for å unngå moaré.

Nå skjer reproduksjonen i billedscannere. Scanneren er et elektronisk instrument som ved hjelp av en lysstråle avleser originalen punkt for punkt (etter rasterprinsippet) og registrerer fargevalør og fargetetthet i digital form. Resultatet kan bearbeides videre i digitale billedbehandlingsprogrammer. Det ferdige bildet kjøres ut på film i en høyoppløselig fotosetter eller direkte på en trykkplate, én film eller én plate for hver av de fire trykkfargene.

Under fargereproduksjonen må det tilstrebes at det trykte resultatet er i overensstemmelse med originalen. Bildet passerer flere overføringsledd, og i hver overføring er det støykilder og muligheter for vridning av informasjonsinnholdet. Billedbearbeidingen kontrolleres f.eks. på en skjerm, og det kan være vanskelig å sikre at fargene fremtrer på samme måte på skjermen som på det ferdige trykket.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.