Pigmentholdige celler i huden, både i over- og underhud. De har oftest mange utløpere og kan inneholde ett eller flere pigmenter. Pigmentkorn kan avvekslende spres utover i cellens fine utløpere eller konsentreres sentralt i cellen (se figur). Pigmentholdige celler kan være amøboid vandrende, men er vanligvis fastliggende. Varierende fordeling innenfor cellene av ulike pigmenter, som kan vandre uavhengig av hverandre, gjør dyret i stand til å skifte farge. Pigmentvandring er påvist hos krypdyr, padder, fisk, krepsdyr, insekter, blekkspruter, pigghuder og ormer. Se også fargeskiftning.

De vanligste fargelegemene er melanoforer, med et brunsvart pigment (melanin), som utgjør grunnlaget for lys eller mørk hud. Videre kan nevnes lipoforer med gulrødt pigment (karotenoider) og alloforer med rødbrunt pigment. Hos fisk forekommer lysreflekterende celler, iridocyter (guanoforer), med et sølvaktig pigment, som består av meget små guaninkrystaller. De gjør cytoplasmaet nærmest ugjennomtrengelig for lys, som reflekteres og gjør cellene sølvskimrende. Hos krepsdyr kan sammensmeltning av flere celler gi store fargelegemer. Blekkspruter har skiveformede fargelegemer, bestående av en sentral og pigmentholdig celle, hvortil er festet mange radiært ordnede, glatte muskelceller. Pigmentcellen utvides når de radiære muskelcellene trekker seg sammen, men avtar igjen pga. cellemembranens elastisitet når muskelspenningen opphører. Muskelcellenes aktivitet kontrolleres over det autonome nervesystem ved nevrohormoner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.