Fargeladning, egenskap som tillegges kvarker, som er byggesteiner for baryoner, og mesoner (se elementærpartikkelfysikk). (I denne sammenheng har begrepet farge ikke noe med vanlig optisk farge å gjøre.) Fargeladning ble innført som begrep for å forklare at baryonene Δ++, Δ og Ω som består av henholdsvis tre u-kvarker, tre d-kvarker og tre s-kvarker, skal kunne oppfylle pauliprinsippet, som sier at at i et system av fermioner (som kvarkene er et eksempel på), må disse være i forskjellig tilstand. I et baryon som har spinn 3/2 langs en akse, må alle de tre kvarkene ha spinnet rettet langs samme aksen (kvarkene har spinn 1/2). I baryonene Δ++, Δ og Ω som har spinn 3/2, er derfor kvarkene i samme tilstand av spinn og kvarktype u, d, s, (kalt flavour). Det må derfor være en tredje tilstand som skiller dem fra hverandre, nemlig fargeladning. Kvarkenes fargeladning kan ha tre forskjellige verdier, ofte kalt «rød», «gul» og «blå». Fysiske tilstander og partikler, f.eks. Ω eller et proton, er «fargeløse» blandinger («hvite»).

Fargeladning er opphav til fargekraften.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.