Eikeblader
Blader fra eik. Det er fargestoffet klorofyll som gir bladene den grønne fargen.
Av /Unsplash.
Blodbøk, ungkvist
Blodbøk har varierende grad av farge, det varierer med alder og soleksponering av bladene.

Høstfarger. Hos de fleste løvtrær brytes bladklorofyllet ned før bladene felles om høsten. Fargene som da kommer til syne skyldes dels nydannede fargestoffer og dels fargestoffer som har vært til stede tidligere, men vært skjult av det grønne klorofyllet.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Plantenes farge skyldes fargestoffer som er bundet til bestemte legemer (plastider) i cellene eller som finnes løst i cellesaften i vakuolene. Den grønne fargen som preger de fleste planter skyldes klorofyll (bladgrønt), et pigment som er nødvendig for fotosyntesen og som er knyttet til kloroplastene i cellene. Kloroplastene inneholder også karotenoider (røde eller oransje karotener, gule xantofyller), men normalt er karotenoidfargen ikke synlig på grunn av den sterke klorofyllfargen. Ved noen mangelsykdommer, for eksempel nitrogenmangel eller jernmangel, eller ved dyrking av planter i mørke, dannes lite eller intet klorofyll, slik at blad og stengler blir gulaktige på grunn av karotenoidene. Gule og oransje høstfarger kommer frem på tilsvarende måte når klorofyllet blir nedbrutt.

Blomsterfarger

Blomsterfarger skyldes dels karotenoider (gule, oransje, røde) i egne kromoplaster eller vannløselige fargestoffer i cellenes vakuoler (cellesaften). Pigmentene kan enten være gule flavonderivater eller blå eller røde antocyaniner. Antocyaninene skifter farge fra blå til rød når cellesaften blir surere (ved lavere pH). Slike endringer kan iakttas hos mange blomster, for eksempel forglemmegei. Antocyanin gir også farge i blad, for eksempel hos Coleus. Bladfargen hos for eksempel blodbøk og blodlønn skyldes en samtidig effekt av antocyanin i epidermis og klorofyll i assimilasjonsvevet. De røde høstfargene på blad fremkommer ved at det skjer en økt dannelse av antocyaniner, især i klart og kjølig vær. Hvit blomsterfarge skyldes lysrefleksjon fra luftfylte intercellularrom i fargeløst cellevev. Se også blomsterfarger.

Alger

Rødalgenes farge skyldes det røde fargestoffet fykoerytrin som dekker over klorofyllfargen. Blågrønnalgenes farge skyldes det blågrønne fargestoffet fykocyanin. Begge pigmentene er bundet til protein og er kjemisk beslektet med gallefargestoffene. Forekomsten av de to fargestoffene viser tilpasning til algenes voksested. Især er dette tydelig for rødalgene, som vokser på dypt vann der vesentlig gult og grønt lys trenger ned. Det er nettopp disse delene av spekteret som absorberes av fykoerytrin. Den absorberte lysenergien overføres så til klorofyll, som selv i liten grad absorberer disse spektralområdene. Gjennom klorofyll blir på den måten det absorberte lyset brukt til fotosyntese hos rødalgene. Brunalgenes farge skyldes karotenoidet fukoxantin.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg