fangstmarksgraver

Artikkelstart

Fangstmarksgraver er graver som befinner seg høyt til fjells, langt inne i skogen eller ved sjøer og vann, og alltid på steder som det er lite rimelig å sette i forbindelse med ordinær gårdsbebyggelse. De dateres vanligvis til jernalder og vikingtid.

Slike graver er kjent fra så vel Sverige som Norge, og først og fremst i grensetraktene mellom landene. Fangstmarksgravene finnes, som navnet forteller, i områder som trolig først og fremst har benyttet til jakt, fangst og fiske.

Ettersom fangstmarksgravene på flere vis skiller seg fra jordbruksbefolkningens graver både i svenske og norske bygder, stilte arkeologer seg på tidlig tidspunkt spørsmålet om ikke disse gravene kunne være spor etter en befolkning som oppholdt seg i skog og fjell året rundt, altså en spesialisert fangstbefolkning. Inventaret i mange av fangstmarksgravene fremstår imidlertid som en blanding av norrøne og samiske former, og på svensk side begynte man relativt tidlig å tolke fangstmarksgravene som samiske, og dette er nå en nokså utbredt tolkning også blant norske arkeologer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg