familie (i andre samfunn)

Som sosial gruppe er elementærfamilien eller kjernefamilien så å si universell, og unntatt visse matrilineære samfunn er den også alltid en bosetningsgruppe. Som eneste familieform finnes den bare hos en del jeger- og sankerfolk, og i industrialiserte samfunn.

I mange samfunn forbindes flere elementærfamilier i større familiegrupper med økonomiske, rituelle og ofte politiske funksjoner. I jordbrukssamfunn og kvegnomadiske samfunn er det vanlig at barna også etter at de har stiftet egne familier, bor sammen med foreldrene og er underordnet deres autoritet. Slike familiegrupper kalles gjerne storfamilier.

Der hvor avstamning og arvefølge er patrilineær (overføres gjennom menn), består storfamilien i sin mest typiske form av mann, hustru, gifte sønner med familie, og ugifte sønner og døtre. Ved sine ekteskap blir døtrene medlemmer av sine menns storfamilie. Så lenge faren lever, er storfamilien en sluttet enhet under hans autoritet, men ved hans død oppløses den, og hver av sønnene blir med tiden overhode for nye storfamilier. Sønnene blir likevel fortsatt medlemmer av en mer omfattende patrilineær slektskapsgruppe, f.eks. ættelinje eller klan.

I samfunn hvor avstamning og arvefølge er matrilineær (overføres gjennom kvinner) består storfamilien oftest av mann, hustru, gifte døtre med deres ektemenn og barn, og ugifte døtre og sønner. Når sønnene gifter seg, tar de opphold i sine hustruers storfamilier. I alle saker som angår erverv og husholdning er storfamilien her underlagt den eldste hustruens (morens) autoritet, eller oftest hennes brors. Hver av døtrene kan da stifte nye storfamilier, men de blir fortsatt medlemmer av samme matrilineære ættelinje eller klan.

I samfunn hvor avstamning, eiendom, medlemskap i politiske grupper osv. kan overføres både gjennom menn og kvinner (bilateralitet), er sammensetningen av storfamilien mindre konsekvent, idet så vel gifte sønner som døtre kan innlemmes. Når de gifter seg, kan de velge mellom sin egen og ektefellens storfamilie, ettersom avstamningen ikke gir faste regler; valget treffes oftest på grunnlag av rikdom, politisk makt osv.

Om man sammenligner samfunnsformene verden over, viser det seg at det er forholdsvis få steder hvor storfamilien er den alminnelige familieform. Patrilineære storfamilier er særlig å finne i Afrika og Asia; de matrilineære kjennes først og fremst fra amerikanske urfolk, men også fra afrikanske og andre samfunn. Bilaterale storfamilier er meget sjeldne; de var trolig ikke uvanlige i Norden og Nord-Europa i forhistorisk tid, men forsvant allerede tidlig i historisk tid.

Andre former for sammensatte familier er polygyne familier, hvor én mann har rollen som ektemann for flere hustruer og far for deres barn. Vanligvis fører hver hustru sin egen husholdning og har sin egen bolig innenfor familiebostedet; ektemannen bor hos hver av dem en bestemt tid om gangen. Det tallmessige forhold mellom menn og kvinner er i de fleste samfunn temmelig jevnt; det er derfor bare forholdsvis få menn som kan ha flere hustruer, og dette blir mulig ved at ekteskapsalderen hos kvinner er lavere enn hos menn, og at det derved blir flere kvinner enn menn i ekteskapsalderen. Monogame familier er således de vanligste også i samfunn hvor flergifte er tillatt. Polygyniet forekommer oftest hos folk som ernærer seg av jordbruk og fedrift, og er kjent i alle verdensdeler utenfor Europa.

Polyandriske familier finnes noen ganske få steder i verden, f.eks. blant todaene i Sør-India og enkelte steder i Tibet. I slike familier har én kvinne rollen som hustru for flere menn; for hvert barn hun føder holdes en seremoni, hvorved en av ektemennene sosialt anerkjennes som barnets far. Også i slike samfunn er elementærfamilien den vanligste.

• familie
• ekteskap
• slektskap