falske dokumenter (utlendingsrett)

Det gjelder et generelt straffritak for flyktninger som ankommer Norge med falske dokumenter. Dette følger av flyktningkonvensjonen artikkel 31. Ofte har flyktninger ingen annen mulighet enn å bruke falske dokumenter for å klare å flykte fra hjemlandet. Straffritaket omfatter bruk av falske dokumenter, men ikke fortsatt bruk etter at vedkommende har ankommet Norge. Flyktningen må uten ugrunnet opphold fremstille seg for norske myndigheter og oppgi en gyldig grunn for at han eller hun har benyttet falske dokumenter.

Totalfalske dokumenter er dokumenter som i sin helhet er produsert av en falskner. Her finner vi dokumenter som er kopiert på en fargekopimaskin og dokumenter som er produsert ved hjelp av profesjonelt utstyr med imiterte sikkerhetselementer som vannmerke og lignende.

Avdekking av totalfalske dokumenter krever ofte grundige undersøkelser med laboratorieteknisk utstyr, men ofte avsløres de av årvåkne tjenestepersoner i tollvesenet og politiet. Når slike dokumenter dukker opp, er det ofte flere tilsvarende i omløp, siden de ofte er omfattet av en større produksjon. Det er da viktig å spre informasjon om funnet, slik at tilsvarende totalfalske dokumenter kan avsløres.

Et opprinnelig, ekte dokument som senere er endret, kalles forfalsket. Her er det også store variasjoner med hensyn til kvaliteten. Forfalskninger kan skje ved at opplysninger fjernes eller endres, det kan gjøres tilføyelser eller bildet kan endres eller byttes.

Forfalskninger kan også skje ved at hele sider eller ark fjernes og erstattes med tilsvarende fra et annet ekte dokument. I forfalskede pass er det ikke uvanlig at hele personaliasiden er fjernet og erstattet med en ny, falsk personaliaside.

Blankodokumenter som er teknisk ekte, men ennå ikke er utstedt, kommer noen ganger på avveie. Da kan de bli personalisert av uautorisert personale. Dokumentet er da falskt fordi det ikke er ustedt i henhold til den prosedyren og nasjonale standarden som slike dokumenter skal utstedes etter.

For å avsløre slike dokumenter, er det nødvendig å ha kjennskap til lokale prosedyrer og kontroll av utstedertekniske sikkerhetselementer som eksempelvis kryptert informasjon. Søk i internasjonale databaser etter stjålne og tapte dokumenter kan bidra til å avsløre slike.

Dokumenter som gir seg ut for å være ekte, men som formelt ikke eksisterer, kalles fantasidokumenter eller pseudo-dokumenter. De er ofte utstedt av ikke-eksisterende eller ikke-anerkjente myndighetsorganer.

• utlendingsrett

• Identitetsarbeid i utlendingsforvaltningen (Nasjonalt ID-senter m.fl.) (2016). Forlaget Vett & Viten.