falsifikasjon – vitenskapsteori

Falsifisering, påvisning av at en teori (hypotese, påstand) er gal eller uholdbar. Motsatt: verifikasjon.

Falsifikasjon er i dag et viktig begrep i vitenskapsfilosofien, særlig hos Karl Popper, som argumenterer for at det foreligger en betydningsfull asymmetri mellom falsifikasjon og verifikasjon når det gjelder generelle utsagn og naturlover. En fullstendig verifikasjon av naturlover er umulig hvis de (forenklet) har den logiske struktur «Alle A har egenskapen E». Derimot er det i prinsipp logisk mulig å falsifisere dem: Påstanden «Alle ravner er svarte» er i prinsipp falsifisert om vi finner en ikke-svart ravn: selv om alle ravner vi hittil har sett, er svarte, kan vi ikke vite at det aldri har vært, eller vil opptre, ravner som ikke er svarte.

For Popper og hans tilhengere blir det derfor et metodisk prinsipp i all vitenskap å øke graden av falsifiserbarhet. En lov eller generalisering (teori, hypotese) som motstår forsøk på falsifikasjon, øker derved sin akseptabilitet eller troverdighet. Jo mer effektivt vi søker etter falsifikasjon eller falsifikasjonsmuligheter, dess mer effektivt fremmer vi også veksten i kunnskap.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.