fall - byggeteknikk

Fall er i bygningssammenheng brukt som betegnelse på helling, altså den vinkelen som en linje, et plan, et lag eller en annen planstruktur danner i forhold til horisontalplanet. Fallet angis med forholdet mellom vertikal høyde og horisontal lengde, som brøk (for eksempel 1:5) eller som prosent. Begrepet brukes for eksempel i for­bindelse med hellingen på rør, baderomsgulv eller takfall, se også fagverksbærer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg