Fall er i bygningssammenheng brukt som betegnelse på helling, altså den vinkelen som en linje, et plan, et lag eller en annen planstruktur danner i forhold til horisontalplanet. Fallet angis med forholdet mellom vertikal høyde og horisontal lengde, som brøk (for eksempel 1:5) eller som prosent. Begrepet brukes for eksempel i forbindelse med hellingen på rør, baderomsgulv eller takfall, se også fagverksbærer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg