Fall, fallvinkel, uttrykk for hellingen av en naturlig flate i en bergart, f.eks. lagflate eller skifrighet, målt i grader. Vinkelen måles i forhold til horisontalplanet, og retningen på fallet (fallretningen) er vinkelrett på den horisontale linje i flaten (strøkretningen).

Grunne i sjøen, et skjær etter en klippe som havbølgene bryter på, helst under vannflaten selv ved fjære sjø. Er det mange fall, har man en fallgard.

I sammensetninger med leir- og jord; et sted der det har gått et skred (leirfall, jordfall).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.