Falasha, jødisk folkegruppe i Etiopia. Selv kaller de seg Beta Israel «Israels hus», og oppfatter betegnelsen falasha som nedverdigende. Den brukes derfor i stadig mindre grad.

Beta Israels opprinnelse er usikker, mange teorier har vært foreslått. Ifølge sin egen tradisjon kan deres historie føres helt tilbake til kong Salomos tid. Denne oppfatningen er begrunnet i Etiopias nasjonale legende, som forteller at kong Salomo og dronningen av Saba (kallt Makeda) ble foreldre til sønnen Menelik 1, som kom fra Jerusalem og ble konge i Aksum. (Se også Etiopia – historie.)

En jødisk tradisjon hevder at folkegruppen kan være etterkommere av jøder som har innvandret fra Det gamle Israel allerede på 900-tallet fvt., og at de kan  være etterkommere av Dans stamme. Andre tradisjoner mener de kan være kommet fra Samaria på 700-tallet fvt., eller fra Juda etter Nebukadnesars ødeleggelse av Jerusalem i 586 fvt. Andre mener at de kan nedstamme fra jøder som innvandret fra den jødiske kolonien på Elefantineøya i Øvre Egypt på 500- og 400-tallet fvt., eller at de kan være etterkommere av jemenittiske jøder, siden det i lange perioder var tette forbindelser mellom Aksum og Jemen. Ifølge alle disse teoriene er deres religion en direkte videreføring av gammel israelittisk religion og eldre jødedom.

Forskere heller i dag mer til den oppfatning at de etiopiske jødene i all hovedsak nedstammer fra etniske etiopiere som på et eller annet tidspunkt gikk over til en form for jødedom.

Frem til 1900-tallet ble Beta Israel ledet av munker, som levde strengt adskilt fra legfolket. Fra begynnelsen av 1900-tallet ble samfunnene ledet av prester som foretok dyreofringer og veiledet folket. 

Etiopiske jøders religiøse praksis omfatter både bud og skikker beskrevet i Den hebraiske bibelen (Det gamle Testamente), og elementer fra etiopisk kristendom. De behersket opprinnelig ikke hebraisk, og brukte den etiopiske kirkebibelen, skrevet på geez, men uten Det nye testamente. Talmud, utlegning av loven og den store rabbinske fortellertradisjonen (aggada), var også ukjent. Etterbibelske jødiske fester, som bar mitzva, purim og hanukka, ble derfor ikke feiret.

Både sabbaten og de bibelske kosher-lovene ble strengt overholdt, men uten de senere rabbinske forklaringene og utvidelsene. I tillegg omfattet deres tradisjoner også mange elementer fra den etiopiske kristendommen; som engletro, troen på onde ånder og bruken av amuletter.

I løpet av 1900-tallet ble de etiopiske jødenes religion også preget av jødiske skikker i resten av verden, og mange gamle tradisjoner, som dyreofringer, forsvant derfor etter hvert.  

Jødenes situasjon later til å ha variert, men er ikke godt belagt. I henhold til en tradisjon skal kongeriket Aksum i flere hundre år være blitt styrt av jødiske etiopiere. Dette skal ha vært i perioden fra rundt 850 til 1250 evt. I senere tid bodde jødene hovedsakelig i små landsbyer og hadde i lange perioder en form for indre selvstyre. I andre perioder ble de derimot forfulgt som fremmede. 

Første gang jødene i Etiopia blir omtalt i jødiske kilder er på 800-tallet, men det var likevel lenge ukjent for resten av den jødiske verden at det eksisterte jødiske samfunn i Etiopia. I Vesten fikk man kjennskap til denne folkegruppen først på slutten av 1700-tallet, da en skotsk oppdagelsesreisende lette etter Nilens kilder. 

Mot slutten av 1800-tallet og i begynnelsen av 1900-tallet ble Beta Israel gjenstand for en utstrakt og aggressiv misjonering fra vestlige land, og mange ble tvangskonvertert til ortodoks etiopisk kristendom. Andre kan ha konvertert for å oppnå flere rettigheter, som det å eie land. Franske jøder (Alliance Israélite Universelle) forsøkte å motarbeide dette, og slik ble de etiopiske jødene også kjent med mer moderne former for jødedom.

Først på 1950-tallet begynte Jewish Agency å opprette skoler for etiopiske jødiske barn. Etter keiser Haile Selassies fall i 1974 ble det  forbud mot å undervise i jødedom eller hebraisk, og jødene ble utsatt for sterk diskriminering. Mange drømte om å få flytte til Israel, men utreisetillatelse var ikke lett å oppnå. Noen klarte likevel å reise ut på egen hånd. Men i 1984 fikk israelske myndigheter tillatelse fra etiopiske myndigheter til å fly den første gruppen jødiske etiopiere til Israel. I løpet av de neste 10 årene ble ca. 40.000 mennesker fløyet ut. Mest kjent er operasjon Moses i 1984 og operasjon Salomon i 1991.

Det var lenge strid blant rabbinske autoriteter om hvorvidt de etiopiske jødene skulle regnes som jøder i henhold til den religiøse jødiske loven, halakha, eller om de måtte gjennomgå en formell konvertering til ortodoks jødedom. Men allerede i 1973 avgjorde den tidligere sefardiske hovedrabbineren, Ovadiah Yosef, at de skulle anerkjennes som jøder. To år senere kom den askenasiske hovedrabbineren til samme konklusjon. Det er likevel fremdeles uenighet innenfor de forskjellige ultraortodokse retningene. Mange mente etiopiske jøder måtte gjennomgå en rituell neddykking (mikve).

Gruppen som ennå var igjen omfattet også de såkalte falash mura, kristne familier, som var blitt tvangskonvertert på 1800- og 1900-tallet. Denne gruppen var stort sett ukjent inntil operasjon Salomon. Mange av disse ønsket nå å vende tilbake til jødedommen og reise til Israel. I Israel var det lenge uenighet om hvorvidt dette dreide seg om tvangskonverterte jøder, eller om praktiserende kristne som så utvandring til Israel som en mulighet til å bedre sine levekår. I 2003 bestemte de rabbinske myndighetene at alle som sikkert nedstammet fra jødiske familier gjennom kvinneleddene var å regne som jøder i henhold til halakha. Alle andre må gjennomgå en full konverteringsprosess.

I både Addis Abeba og Gondar oppsto det raskt store leire av fattige mennesker som hadde solgt eller var blitt fratatt sine eiendeler. Antallet økte etter hvert i omfang. Leirenes beboere måtte få økonomisk hjelp av jødiske organisasjoner. I 2003 ble det likevel bestemt at de som ønsket det skulle bringes til Israel. Israelske myndigheter forhandlet frem utreisetillatelse for stadig flere falash mura. Det er planlagt at innen 2014 skal alle som ønsker det, være fløyet til Israel. 

Immigranter tilhørende falash mura, og som ikke kan vise til jødiske formødre, må forplikte seg til å motta undervisning i ortodoks jødedom i Israel, og deretter gjennomgå en konverteringsprosess.

Alle etiopiske jøder får i dag opplæring i ortodoks jødedom i Israel, og det religiøse særpreget er i ferd med å forsvinne. Men både gruppen Beta Israel og falash mura, som oftest kom fra små landsbyer i Etiopias høyland, møtte også mange andre problemer ved ankomst til det moderne Israel. Svær få hadde noen formell skolegang, og skikkene var helt annerledes. Spesielle mottakssentra for etiopiske jøder ble opprettet rundt om i landet, og slike eksisterer fremdeles. Mange møtte også diskriminering og utestengning – ikke minst på grunn av sitt utseende.

Neste generasjon er imidlertid i ferd med å bli fullt integrert  i samfunnet. Likevel er det fremdeles prosentvis forholdsvis få med etiopisk bakgrunn som gjennomfører videregående skole. Men også ungdommer med bakgrunn i Etiopia studerer i dag ved Israels universiteter, og tallene øker. Ekteskap mellom etiopiske jøder og andre israelere er ennå heller ikke vanlig.

Man regner med at det lever rundt 130 tusen Beta Israel og falash mura i Israel i dag.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.