Faglige internasjonaler, fagforeningsinternasjonaler, sammenslutninger av faglige landsorganisasjoner i de enkelte land. De dominerende faglige internasjonalene er World Federation of Trade Unions og International Confederation of Free Trade Unions (Frie faglige internasjonale); den katolske World Confederation of Labour (stiftet 1920) har også en viss oppslutning.

På en arbeiderkongress i København i 1901 ble Internasjonale faglige central, IFC, stiftet; den trådte i virksomhet i 1903. IFC omfattet faglige landsorganisasjoner i Europas industriland og en tid American Federation of Labor. Sekretariatet lå i Berlin og ble ledet av formannen i den tyske landsorganisasjon, Karl Legien. Sentralens oppgave var vesentlig å formidle informasjon. I 1913 omfattet den 19 landsorganisasjoner med i alt 7,4 mill. medlemmer. Politiske spørsmål ble ikke tatt opp.

Under den første verdenskrig stanset arbeidet, men på en kongress i Amsterdam i 1919 ble sentralen reorganisert som Fagforeningsinternasjonalen, etter stiftelsesstedet kalt Amsterdaminternasjonalen. I motsetning til førkrigstidens sentral tok den opp politiske spørsmål og stilte seg klart på sosialdemokratisk grunn. I 1920 var medlemstallet 23 mill., men i de følgende år gikk det tilbake. American Federation of Labor meldte seg ut fordi Amsterdaminternasjonalen stilte opp et utførlig sosialiseringsprogram; andre landsorganisasjoner gikk over til den nystiftede kommunistiske faglige internasjonale, eller stilte seg utenfor begge, som den norske.

Den røde faglige internasjonale var dannet av kommunistene i 1921, den stod under ledelse av den russiske landsorganisasjon og hadde i Vest-Europa størst tilslutning i Frankrike.

I 1930-årene led Amsterdaminternasjonalen nye store tap da nasjonalsosialismen knuste fagorganisasjonen i Tyskland og Østerrike. Medlemstallet steg likevel på grunn av tilslutning fra organisasjoner utenfor Europa, i 1938 var det 23,5 mill. medlemmer i 25 tilsluttede landsorganisasjoner. Den røde faglige internasjonale opphørte i praksis å fungere fra midten av 1930-årene.

I 1922 ble det dannet en syndikalistisk faglig internasjonale, Den internasjonale arbeiderassosiasjon, opprinnelig med sete i Berlin, senere i Madrid. Den spilte en rolle i spansktalende land, men mistet sin betydning etter Francos seier i den spanske borgerkrig 1936–39.

Etter den annen verdenskrig gikk kommunister og sosialister i 1945 sammen om å danne en ny faglig internasjonale, World Federation of Trade Unions (WFTU). Den eneste betydelige landsorganisasjon som holdt seg utenfor var American Federation of Labor. Etterkrigstidens spenning mellom vest- og østmaktene sprengte imidlertid samholdet. Da kommunistene hadde sikret seg ledelsen i WFTU, holdt forbundsinternasjonalene seg utenfor. Det endelige brudd kom med striden om USAs hjelp til Europa under Marshallplanen, da kommunistene tok sikte på, med fagorganisasjonenes hjelp, å hindre de amerikanske leveranser. I 1949 ble Frie faglige internasjonale, FFI (International Confederation of Free Trade Unions) dannet. Her var den amerikanske landsorganisasjon med til 1969.

Utenfor Sovjetunionen og andre kommunistiske land har det bare vært i Frankrike at WFTU har hatt tilslutning av betydning. Ettersom nye, uavhengige fagorganisasjoner og faglige landsorganisasjoner ble dannet i 1990-årene i de tidligere kommunistiske land, har WFTU mistet mange av sine medlemmer til fordel for Frie faglige internasjonale. Alle tre faglige internasjonaler har medlemskap fra mange organisasjoner utenfor vesten/Europa.

Se også forbundsinternasjonaler.

Medlemmer Land
International Confederation of Free Trade Unions, ICFTU (Frie faglige internasjonale, FFI), Brussel 150 mill. 152
World Confederation of Labour, WCL, Brussel 30 mill. 116

Tallene er fra 2002–03 og angir totale medlemstall i de faglige landsorganisasjonene som er tilknyttet den enkelte organisasjon, samt hvor mange land som er representert. Tilsvarende opplysninger for WFTU mangler, men på organisasjonens 14. kongress (2000) møtte det representanter og observatører fra 74 land.

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.