faglige internasjonaler

Den første internasjonale organisasjonen for arbeidere var International Workingmen's Association, som ble stiftet i London i 1878. På en arbeiderkongress i København i 1901 ble Internasjonale faglige central (IFC) stiftet. Blant stifterne var Arbeidernes faglige landsorganisasjon (nå Landsorganisasjonen i Norge, LO). IFC trådte i virksomhet i 1903. Den omfattet faglige landsorganisasjoner i Europas industriland og en tid American Federation of Labor. Sekretariatet lå i Berlin og ble ledet av formannen i den tyske landsorganisasjonen, Karl Legien. Sentralens oppgave var vesentlig å formidle informasjon. I 1913 omfattet den 19 landsorganisasjoner med i alt 7,4 millioner medlemmer. Politiske spørsmål ble ikke tatt opp.

Under første verdenskrig stanset arbeidet, men på en kongress i Amsterdam i 1919 ble IFC reorganisert som International Federation of Trade Unions (IFTU), etter stiftelsesstedet også kalt Amsterdaminternasjonalen. I motsetning til IFC tok IFTU opp politiske spørsmål og stilte seg klart på sosialdemokratisk grunn. I 1920 var medlemstallet 23 millioner, men i de følgende årene gikk det tilbake. American Federation of Labor meldte seg ut på grunn av IFTUs sosialiseringsprogram. Andre landsorganisasjoner gikk over til den nystiftede Røde Faglige Internasjonale, eller gjorde som LO, som stilte seg utenfor begge etter å ha meldt seg ut av IFTU i 1923. Selv om LO meldte seg ut, ble imidlertid flere LO-forbund stående i IFTUs fagsekretariater.

International Federation of Christian Trade Unions ble stiftet i 1920 og besto til å begynne med av kristelige landsorganisasjoner i europeiske og latinamerikanske land.

Den Røde Faglige Internasjonale (RFI) ble dannet av kommunistene i 1921. Den sto under ledelse av den russiske (senere sovjetiske) landsorganisasjonen og hadde i Vest-Europa størst tilslutning i Frankrike. RFI opphørte i praksis å fungere fra midten av 1930-årene.

I 1930-årene led IFTU nye store tap da nazismen knuste fagorganisasjonene i Tyskland og Østerrike. Medlemstallet steg likevel på grunn av tilslutning fra organisasjoner utenfor Europa, og i 1938 var det 23,5 millioner medlemmer i 25 tilsluttede landsorganisasjoner.

I 1922 ble det dannet en syndikalistisk faglig internasjonale, Den internasjonale arbeiderassosiasjon, opprinnelig med sete i Berlin, senere i Madrid. Den spilte en rolle i spansktalende land, men mistet sin betydning etter Francos seier i Den spanske borgerkrigen i 1936–1939.

Etter andre verdenskrig gikk kommunister og sosialister i 1945 sammen om å danne en ny faglig internasjonale, World Federation of Trade Unions (WFTU). Den eneste betydelige nasjonale landsorganisasjonen som holdt seg utenfor, var American Federation of Labor.

Etterkrigstidens spenning mellom vestmaktene og østmaktene (den kalde krigen) sprengte imidlertid samholdet. Da kommunistene hadde sikret seg ledelsen i WFTU, holdt mange lands fagorganisasjoner seg utenfor. Det endelige bruddet kom med striden om USAs hjelp til Europa under Marshallplanen, da kommunistene tok sikte på, med fagorganisasjonenes hjelp, å hindre de amerikanske leveransene. I 1949 ble Frie faglige internasjonale, FFI (International Confederation of Free Trade Unions), dannet. Her var American Federation of Labor med til 1969.

Utenfor Sovjetunionen og andre kommunistiske land var det bare i Frankrike at WFTU hadde tilslutning av betydning. Ettersom nye, uavhengige fagorganisasjoner og faglige landsorganisasjoner ble dannet i 1990-årene i de tidligere kommunistiske landene, mistet WFTU mange av sine medlemmer til fordel for Frie faglige internasjonale. Begge disse, og også International Federation of Christian Trade Unions, hadde mange organisasjoner utenfor Vesten/Europa som medlemmer.

International Federation of Christian Trade Unions fortsatte å eksistere i etterkrigstiden. I 1968 forandret den navn til World Confederation of Labour (WCL) og forlot den kristne profilen. Likevel fortsatte mange av medlemsorganisasjonene å være kristelige. I 1990-årene fikk den tilslutning fra en del organisasjoner i østeuropeiske og latinamerikanske land.

I 2006 slo FFI og WCL seg sammen og dannet en ny faglig internasjonale som kaller seg International Trade Union Confederation (ITUC). ITUC representerer ca. 200 millioner arbeidstakere i 163 land (2021), og 331 nasjonale organisasjoner er medlemmer. Fra norsk side er Landsorganisasjonen i Norge (LO), Unio og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) tilsluttet ITUC.

WFTU eksisterer fortsatt og omfatter i 2021 ca. 105 millioner arbeidstakere i 133 land.

• fagforening
• forbundsinternasjonaler