Førstehjelp er omsorg og livreddende medisinske hjelpetiltak, ved akutt sykdom eller skade, som blir gitt av mennesker i umiddelbar nærhet til den syke eller skadde, oftest legfolk.

Tilsvarende medisinske hjelpetiltak som blir gitt av profesjonelt helsepersonell betegnes ofte akuttmedisin.

Førstehjelpens mål

Førstehjelpens mål i alvorlige situasjoner er å opprettholde livsfunksjoner, begrense lidelse, forhindre ytterligere forverring av sykdom eller skade og fremme rehabilitering. Førstehjelperens akutte omsorg innbefatter også å lindre ubehag, trøste og berolige.

Enkle førstehjelpstiltak kan være livreddende, og alle bør kunne gjenkjenne tegn på alvorlig sykdom eller skade for å kunne bidra med hjelpetiltak.

Spesielt er det viktig at førstehjelperen utover å kunne gjøre livreddende tiltak på stedet også gjenkjenner tegn på sykdom hvor transport til sykehus er tidskritisk. Dette gjelder spesielt hjerneslag, hjerteinfarkt og alvorlige skader.

Førstehjelp og hjerte-lungeredning

I en situasjon med behov for førstehjelp må først sikkerheten være ivaretatt for førstehjelperen. Noe av det første som bør gjøres, er å ringe 113, som er telefonnummeret til Akuttmedisinsk Kommunikasjonssentral (AMK). Da kan førstehjelperen få veiledning over telefon om hva han eller hun bør gjøre.

Kommer man over en bevisstløs person, må man sjekke om vedkommende puster. Dette gjøres ved å legge øret mot pasientens munn og lytte etter pustelyder. Haken må samtidig løftes frem for å sikre frie luftveier. Om man ikke hører normale pustelyder, skal man starte hjerte-lungeredning (HLR) ved å gi 30 kompresjoner midt på brystet og deretter gi to munn-til-munn-innblåsinger (30:2). Man skal fortsette slik med 30:2 til ambulansen kommer. Prøv å fremskaff en hjertestarter om mulig. Er det et barn under tenåringsalder, gir man først fem innblåsinger før man starter med 30:2. Om man hører normale pustelyder, bør dette overvåkes, og pasienten legges eventuelt i stabilt sideleie. En voksen person puster normalt 10–20 ganger per minutt, barn noe hyppigere.

Det overordnede målet med hjerte-lungeredning er å sikre oksygentilførsel til hjernen og andre viktige organer i en begrenset tidsperiode. Pasienter med hjertestans har best mulighet for å overleve hvis HLR starter snarest mulig etter hjertestansen har inntrådt, og hvis en hjertestarter tilkobles og brukes så raskt som mulig.

Prioritering av tiltak

Prioritering av førstehjelp ved alvorlig sykdom, skade eller ulykke er:

  1. Ivareta sikkerhet. Skadestedet må sikres slik at ikke flere blir skadet.
  2. Varsle AMK på telefon 113. AMK vil videre varsle politi eller brannvesen ved behov.
  3. Sjekke bevisstheten til den som er syk eller skadet. Om personen er bevisstløs: Sikre frie luftveier ved å løfte haken frem. Hvis personen ikke puster etter at luftveien er åpnet, start hjerte-lungeredning (mer detaljer under HLR). Puster pasienten normalt: overvåk pusten og legg eventuelt pasienten i stabilt sideleie.
  4. Større blødninger fra sår eller brudd stoppes ved å legge press på det blødende området med eller uten bandasje.
  5. Hindre nedkjøling av pasienten med å legge klær eller pledd under og over vedkommende.
  6. Forhindre smerte og ubehag ved å stabilisere eventuelle brudd og dekke til eventuelle sår.

De fire første punktene er de viktigste og må prioriteres raskt.

Pasienter som kan ha alvorlig nakkeskade, skal flyttes minst mulig, men det er enda viktigere å ivareta sikkerhet, sjekke bevisstheten og åpne luftveiene. Frykt for forverring av en eventuell nakkeskade hos pasienten skal IKKE være til hinder for å utføre noen av punktene 1–3, selv om dette innebærer å flytte pasienten.

Sjekk av bevissthet

Etter å ha ivaretatt egensikkerhet og varslet 113 er neste steg hos en bevisstløs person at man åpner luftveiene. Vurdere deretter om personen puster normalt. Ved manglende eller svært unormal pust startes hjerte-lungeredning med brystkompresjoner og innblåsninger i forholdet 30:2.
/Copyright Lærdal Medical AS.

Første tiltak er å sjekke om pasienten er ved bevissthet. Dette kan gjøres ved rop og risting, og om vedkommende ikke reagerer på dette, kan man forsøke smertestimulering ved å eksempelvis gni knokene hardt midt på brystet. Dersom pasienten ikke reagerer, skal enten førstehjelperen selv eller en medhjelper ringe 113.

Hvis pasienten reagerer på tilrop, risting eller smertestimuli, skal vedkommende overvåkes spesielt med tanke på at de puster normalt, og hjelp skaffes ved å ringe 113.

Sikre åpen og fri luftvei

Sikring av fri luftvei ved å løfte frem haken, slik at tungen ikke blokkerer luftveiene.

/Copyright Lærdal Medical AS..

Stabilt sideleie.

/Copyright Lærdal Medical AS..

En bevisstløs person kan få blokkert luftveien sin ved at tungen faller bakover mot bakre del av svelget og blokkerer for luftstrømmen. Sikre alltid at en bevisstløs person har en åpen luftvei ved å løfte frem haken og samtidig lytte etter om luft passerer som tegn på at pasienten puster. Sjekk om pasienten puster normalt (se, lytt og føl etter normal pust i inntil ti sekunder). Legg pasienten i stabilt sideleie bare hvis pusten fortsatt er normal etter ett minutt. Stabilt sideleie vil gjøre at tungen følger tyngdekraften og faller sidelengs mot kinnet fremfor bakover i svelget.

Fortsett nøye observasjon av pusten. Hvis du etter å ha åpnet luftveien ikke hører normale pustelyder i løpet av ti sekunder: Anta at pasienten har hjertestans og start HLR.

Det er ikke lenger anbefalt at andre enn kompetent helsepersonell kjenner etter puls hos bevisstløse. Det er lett å tro at man kjenner puls selv om pasienten ikke har det, og da er det fare for forsinket oppstart av HLR.

Hvis det er mistanke om at et fremmedlegeme blokkerer luftveien, kan blant annet Heimlichs manøver brukes dersom pasienten er våken. Hvis man ikke får opp fremmedlegeme med Heimlichs manøver eller tilsvarende, og pasienten blir bevisstløs, skal man starte HLR på vanlig måte. Det er ikke lenger rutinemessig anbefalt å sjekke etter fremmedlegeme på alle bevisstløse med å stikke en finger bak i svelget, dette gjøres kun ved mistanke om fremmedlegeme er årsak til hjertestans.

Basal hjerte-lungeredning (HLR)

HLR - brystkompresjoner: Ved unormal pust etter luftveien er åpnet - start HLR. Plasser to hender med håndbaken midt på brystbenet og trykk deretter ned 5–6 cm med frekvens cirka 100-120 brystkompresjoner per minutt. Etter de 30 første kompresjonene skal man gi 2 innblåsninger. Fortsett slik med 30:2.

/Copyright Lærdal Medical AS..
HLR - innblåsninger: Førstehjelperen må løfte frem haken på pasienten, holde for pasientens nese og blåse til brystet hever seg. Den vanligste årsaken til at man ikke får det til er at man ikke holde tilstrekkelig fri luftvei eller at man ikke får til en tett nok omslutning av munnen rundt pasientens munn.
/Copyright Lærdal Medical AS..

Grunnleggende (basal) hjerte-lunge-redning (HLR) består av brystkompresjoner og innblåsinger med frekvens på henholdsvis 30:2. Hensikten med HLR er å øke mengden oksygen i blodet ved hjelp av innblåsinger og å sikre sirkulasjon av blod i kroppen med brystkompresjoner i en begrenset tidsperiode. Brystkompresjoner er vist å kunne gi opptil 25–30 prosent av den blodstrømmen hjertet vanligvis gir.

Gjeldende norske retningslinjer for grunnleggende HLR for voksne ble publisert i 2016 av Norsk Resuscitasjonsråd (NRR), som er Den norske legeforening sitt fagråd i spørsmål om gjenoppliving av barn og voksne.

BASAL HLR for voksne, steg for steg

For konstatering av hjertestans, se de tidligere to avsnittene om sjekk av bevissthet og sikring av åpen luftvei.

  1. Snu pasienten på ryggen. Start HLR med 30 brystkompresjoner fulgt av to innblåsinger (30:2). Brystkompresjonene bør være fem til seks centimeter dype med en takt på 100 til 120 kompresjoner i minuttet. Komprimer midt på brystet. Hver innblåsing skal ta cirka ett til to sekunder og avsluttes straks brystkassen hever seg. Om du av ulike grunner ikke ønsker eller får til innblåsinger, gjør kun brystkompresjoner.
  2. Ved konstatert hjertestans: prøv å skaffe en hjertestarter. AMK kan være til hjelp med dette. Skru på hjertestarter og følg instruksjonene den gir via tale.
  3. Fortsett med HLR til hjelpen kommer.

Basal HLR for barn

Ved innblåsninger på spedbarn er det viktig at barnets hode strekkes til normal posisjon og at haken holdes opp. Munnen til førstehjelperen bør omslutte både munn og nese. Det er nok at man blåser til brystet begynner å heve seg.
/Copyright Lærdal Medical AS..
HLR - brystkompresjoner hos spedbarn: Ved hjertestans hos barn bør man alltid gi 5 innblåsninger før man starter brystkompresjoner. Hos de minste barna gis brystkompresjoner ved å plassere to fingre midt på brystet og komprimere 4 cm ned. Ellers som hos voksne med frekvens 100-120 per minutt på brystkompresjonene og forhold 30:2 mellom brystkompresjoner og innblåsninger.
/Copyright Lærdal Medical AS..

Det er egne retningslinjer for HLR til barn under tenåringsalder (se figur 2). Hovedforskjellen fra voksne er at for barn skal man starte med 5 innblåsinger før man fortsetter med 30:2 med kompresjoner og innblåsinger. Dersom man er alene, bør man hos barn alltid gjøre HLR i minst ett minutt FØR man forsøker å få hjelp fra omgivelsene. Ring alltid 113 og sett på høyttaler om du har mulighet til det.

Grunnen til at man starter med innblåsinger, er at det hos barn vanligvis er mangel på oksygen som er årsaken til hjertestans, for eksempel på grunn av et fremmedlegeme i halsen. Derfor haster det mer å få blåst luft i barnet enn å fremskaffe hjelp for få koblet til en hjertestarter.

Brystet skal komprimeres med en dybde på fire til fem centimeter, avhengig av størrelse på barnet. Noen land har anbefalinger om å trykke ned 1/3 av brystkassen.

Retningslinjene for barn gjelder til barnet har nådd omtrent voksen størrelse, det vil si tidlig tenåringsalder.

Bruk av hjertestarter (defibrillering)

Figur 3. Bruk av hjertestarter. Klikk på bildet for større versjon.

/Copyright Laerdal Medical AS.

Om en hjertestarter fremskaffes under pågående gjenoppliving: skru den på og følg de muntlige instruksjonene den gir. Det er en fordel med opplæring på forhånd, men det er ikke nødvendig for å bruke en hjertestarter. Maskinen vil selv bestemme om det er nødvendig å gi strømstøt når den leser av hjerterytmen.

En hjertestarter, også kalt en defibrillator, er en maskin som tolker om en hjerterytme vil ha nytte av et strømstøt. Hjertestarteren har mulighet til å levere et slikt strømstøt gjennom hjertet via to elektroder som klistres til pasientens bryst. Den ene elektroden skal klistres under kragebenet på høyre side, og den andre skal klistres tre til fire centimeter nedenfor armhulen på venstre side.

Hjertestartere som er tilgjengelig for publikum er tilnærmet helautomatiske, og når man skrur dem på, vil en fortellerstemme forklare hva man skal gjøre.

Hjertestarterne analyserer automatisk de elektriske signalene fra hjertet og gir støt hvis analysen tilsier det. Det er ikke nødvendig å ha gjennomført kurs eller ha noen spesiell sertifisering for å bruke en hjertestarter, men det vil alltid være en fordel å ha blitt lært opp på et praktisk kurs før man må bruke en hjertestarter i en reell situasjon.

I Norge er det plassert ut hjertestartere mange steder, og i det nasjonale Hjertestarterregisteret finnes det oversikt over utplasserte hjertestartere. Hjertestartere kan betjenes av opplærte personer uten spesiell medisinsk kompetanse, og representerer et mellomledd mellom grunnleggende og avansert HLR (AHLR). Basal hjerte-lunge-redning som utføres sammen med defibrillering har i et eget kurskonsept fra NRR benevnelsen DHLR (se figur 3). Avansert hjerte-lunge-redning (AHLR) gis av helsepersonell og omfatter bruk av defibrillator, medisiner og andre avanserte medisinske tiltak.

Skadde pasienter – stanse blødninger og stabilisere brudd

Etter å ha utelukket hjertestans ved å ha forsikret seg om at pasienten har fri luftvei og puster normalt, kan man se etter tegn til ytre blødninger eller brudd. I militære settinger kan prioriteringen være annerledes, og man vil ofte prioritere å stoppe store blødninger før andre tiltak. Større ytre blødninger forsøkes om mulig stoppet med direkte trykk på det blødende stedet med eller uten bandasjer.

Indre blødninger kan ikke behandles utenfor sykehus. Det vil eksempelvis ikke være mulig å stanse en indre blødning ved å presse på magen. I situasjoner der indre blødninger mistenkes, bør pasienten flyttes raskest mulig til sykehus. Indre blødninger bør mistenkes hos alle som har vært utsatt for store energimengder mot kroppen (som for eksempel ved trafikkulykker, fall fra høyde og eksplosjoner) eller som for eksempel har blitt knivstukket eller skutt med skytevåpen. Typiske tegn på indre blødninger er smerter fra mage eller bryst, blek hud, raskt pustemønster og nedsatt våkenhet. Det er viktig å unngå nedkjøling, da dette vil kunne forverre en pågående blødning, siden blodet koagulerer dårligere når det er kaldt.

Hos våkne personer undersøker man omfanget av skaden ved å spørre etter smerter og deres lokalisasjon. Hvis personen fritt kan røre armer og ben, vil det sjelden være brudd i dem. Ved trafikk- og fallulykker foreligger det alltid fare for rygg- og nakkeskader. Flytting av slike personer før ambulansepersonell eller lege er kommet til stedet, bør begrenses med et viktig unntak av om dette er nødvendig for å sikre pasienten mot ytterligere skader, sikre fri luftvei eller starte HLR. Hvis personen spontant beveger både hode, armer og ben, er sannsynligheten for alvorlig rygg- eller nakkeskade mindre, men ikke nødvendigvis utelukket.

Ved bruddskader i arm eller ben kan man forsøke å spjelke slik at bruddet ikke vinkles eller bein-endene ikke gnisser mot hverandre når kroppen beveger seg. Har man bandasjemateriell tilgjengelig, tildekkes eventuelle åpne sår med rene bandasjer eller kompresser.

Det er alltid viktig å berolige og trøste pasienten så godt som mulig.

Andre førstehjelpstiltak

Etter en orienterende undersøkelse og eventuelle tiltak bør personen tildekkes med klær eller tepper mens man venter på ambulansen. Pasientens tilstand kan forandre seg raskt, så følg derfor nøye med på våkenhet og pustemønster.

Forlat ikke vedkommende med mindre det er nødvendig for å varsle om ulykken, be om hjelp eller hjelpe pasienter som er sykere eller hardere skadd.

Førstehjelp ved ulike sykdommer og skader beskrives i egne artikler under den enkelte sykdommen eller skaden.

Ved mistanke om forgiftning kan Giftinformasjonen kontaktes.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg