Førstefødselsrett gir i kraft av lov eller særskilt bestemmelse den førstefødte i et barnekull rett til udelt å tiltre en arv (særlig jordegods) som ellers ville bli delt mellom flere likeberettigede. Historisk sett er førstefødselsretten knyttet til eldste sønn.

I nyere lovgivning både om tronfølgerrett og odels- og åsetesrett, er førstefødselsretten kjønnsnøytral, slik at den førstefødte har best rett uavhengig av om vedkommende er kvinne eller mann.

Ved tronfølge gjelder førstefødselsrett nesten overalt (ofte i forbindelse med agnatisk suksesjon, det vil si arvefølge i mannslinje), og i enkelte land har førstefødselsrett fremdeles betydning for adelskap, len, stamhus og fideikommisser. For øvrig er regler om førstefødselsrett i våre dager i de fleste land forsvunnet fra den alminnelige arvelovgivningen, der førstefødselsretten i eldre tid spilte en betydelig rolle.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg