Føn er en forholdsvis varm, tørr vind som slår ned i lavlandet etter å ha passert et fjellområde.

Faktaboks

Etymologi
fra tysk, av latin favonius, ‘vestavind’
Også kjent som
føhn fønvind

Årsak

Føn i Tafjord

Disse observasjonene fra Tafjord viser en tydelig føn-effekt. Midt på natta stiger temperaturen nesten 14 grader på en time. Dette skjer samtidig som vinden øker på i fra sør. Legg også merke til luftfuktigheten.

Føn i Tafjord
Av /yr.no.

Luft som passerer fjell transporteres nedover på bortsiden (lesiden) av fjellene. Med synkende høyde kommer luften under høyere lufttrykk og varmes da opp med omtrent én grad celsius per hundre meter. Dette kalles adiabatisk oppvarming.

Når luften varmes opp og det ikke tilføres fuktighet, synker den relative fuktigheten. Luften kan bli svært varm på le-siden dersom den kommer fra høye luftlag og er forholdsvis varm i utgangspunktet.

Den direkte fysiske årsaken til synkingen kan være fjellbølger, hydrauliske sprang eller le-virvler. Også kondensasjon av fuktighet med utfelling av regn på losiden kan spille en rolle for oppvarmingen, men har mindre betydning enn det som tidligere var antatt. Temperaturvariasjonen på lesiden kan bli stor, både over korte tidsrom og avstander, fordi luften kan nå bakken i et komplisert bølge- eller virvelmønster, særlig i komplekse fjellområder.

Forekomst

Flyfoto av snødekte topper i de sveitsiske alpene. Hentet fra UN Photos Flickr-konto, CC-BY-NC-ND 2.0.
.
Lisens: fri

Føn er særlig kjent fra Alpene, spesielt nordsiden, men forekommer i fjellområder overalt på Jorden utenom tropene. Øst for Rocky Mountains forekommer føn hyppig og blir betegnet med det indianske navnet chinook.

I Norge forekommer føn på begge sider av fjellkjedene. Effekten er størst ved vind fra sør og sørøst over de høyere deler av Langfjella og ned i fjordstrøkene i indre deler av Møre og Romsdal. I Tafjord ble det målt 21,8 °C i november 2003 på grunn av fønvind. Fjellbølger gav da nedslag av varm luft i høyden, som hadde blitt transportert til Norge fra Nord-Afrika.

Effekt

Altocumulus lenticularis over Jan Mayen
Fønvind skyldes gjerne fjellbølger, som også er opphav til de flotte linseskyene altocumulus lenticularis.
Altocumulus lenticularis over Jan Mayen
Av /met.no.

I daler hvor det lokalt har vært oppsamlet kald luft, kan sterk føn gi store og brå temperaturøkninger og følelse av ubehag. I alpelandene skal dette noen ganger ha blitt ansett som en formildende omstendighet ved forbrytelser. Under normale omstendigheter vil de fleste mennesker oppleve føn som en behagelig, mild vind.

Fjellbølgene i luftstrømmen i fønværssituasjoner gir et variert mønster av skyer i middels høye og høye luftlag, blant annet linseskyer og perlemorskyer. Disse gir ofte vakre soloppganger og solnedganger på grunn av solopplysningen av skyene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg