evolusjonær økologi

Evolusjonær økologi er den delen av økologien som studerer hvordan organismer er tilpasset det miljøet de lever i.

Mer spesifikt kan vi si at evolusjonær økologi forsøker å gi evolusjonære (ultimate) forklaringer på hvordan samspill mellom organismer og deres miljø bestemmer organismenes utbredelse og antall. Med andre ord forsøkes det å svare på «hvordan-spørsmål» innen økologien. Evolusjonær økologi kan derfor sies å ligge i skjæringspunktet mellom økologi og evolusjon.

En viktig premiss i evolusjonær økologi er at alle organismer gjennom naturlig utvalg er tilpasset det miljøet de lever i. De egenskapene organismen har kan dermed forklares av både det levende (biotiske) og ikke-levende (abiotiske) miljøet organismene lever i.

Avveininger mellom ulike fordeler og ulemper ved ulike strategier er svært viktig innen evolusjonær økologi. For eksempel kan en fugl velge å legge egg nå eller senere. Dersom fuglen velger å legge egg med en gang vil hun øke sin fitness umiddelbart, men kanskje redusere sjansen for å overleve og legge flere egg i fremtiden. Dette representerer to ulike livshistoriestrategier. En evolusjonær økolog vil studere hvilken livhistoriestrategi som vil lønne seg i ulike miljø.

Evolusjonær økologi omfatter en rekke biologiske disipliner som atferdsøkologi, livshistorieteori og koevolusjon. Atferdsøkologien er begrenset til studiet av hvordan organismers atferd er tilpasset miljøet de lever i. Livshistorieteorien tar for seg hvordan organismene har tilpasset seg miljøet gjennom ulike strategier for vekst og reproduksjon. Studiet av koevolusjon viser hvordan ulike arter tilpasser seg hverandre gjennom evolusjon. Evolusjonær økologi er også viktig i studiet av biologisk mangfold (mangfoldet av arter) og bevaringsbiologi fordi atferd, livshistorie og koevolusjon har stor innvirkning på artsdannelse og overlevelse av arter. Kunnskap om evolusjonær økologi er derfor viktig for å forstå hvorfor vi observerer ulikt biologisk mangfold i ulike miljøer, og for å utarbeide planer for hvordan vi skal klare å bevare de ulike artene slik at de ikke dør ut.